省畜牧兽医局督导组来l聊城市阳谷县督导重点工作...
 | Referansel?s: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med ? sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, s?kalt ?sonetid?.
Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden v?re en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i l?pet av et d?gn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var f?lgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger p? samme meridian. Steder som ligger lenger ?st og lenger vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.
I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var s?rlig vanlig for folk ? reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille n?r det gjaldt reisetid, og for ? unng? forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for ?st-vestg?ende jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som b?de oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.
Etter hvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt ? dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver p? 15° (?st-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innf?rt en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er st?rre land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Azorene (Portugal) og Kanari?yene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare én tidssone, henholdsvis Beijing- og New Delhitid i hele landet.
Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville v?re i samme tidssone som Finland, s?ledes ville Norge ha v?rt delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i en felles tidssone, medf?rer det at solen st?r i syd kl 11:03 i Vard?, men ikke f?r kl 12:47 i Flor? (ved v?rjevnd?gn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° ?stlig lengdegrad, passerer Norge fra nord gjennom ?ksnes, Sortland og Hadsel i Vester?len, V?gan i Lofoten og Vestfjorden, Steigen, Bod?, Skjerstadfjorden, over Saltfjellet og Mo i Rana, f?r den g?r videre mot syd i Sverige ved Litlumvatnet. Den sognekirken som ligger n?rmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'?), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).
Universell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse n?r man definerer tidssoner.
Der den norske, finske og russiske grensen m?tes, m?tes tre tidssoner. P? grensen mellom Afghanistan og Kina m? klokken stilles 3? time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Globetrotter : jordas lengde- og breddegrader, tidssoner og helning : brukerh?ndbok, nb.no
- Fra tid til tid : en utstilling om tid og tidsoppfatning, nb.no
- V?r egen klode og verdensrommet : naturgeografi for ungdomsskolen, nb.no
- Longitude: The True Story of a Lone Genius Who Solved the Greatest Scientific Problem of His Time, amazon.com