“亿元贪官”王保安画个圈就有豪宅 总费用近5000万

Standard ISO-tastatur, med 105 taster, som er vanligst i verden i dag. Dette tastaturet er med norsk/nordisk QWERTY-oppsett.

US ANSI-standard tastatur med amerikansk QWERTY-oppsett, med 104 taster. Den er vanligst etter ISO-standarden

Et norsk PC-tastatur med QWERTY-oppsett, tegnene i bl? farge f?r man ved ? holde nede Alt Gr-knappen og den aktuelle knappen.

Et tastatur med norsk Dvorak-oppsett.

百度 错误二：不痛的尿结石不用治疗。

Et tastatur er et redskap for ? taste inn tekst og tall, eller for ? samhandle med datamaskiner.

Et tastatur finnes p? en skrivemaskin, det kan v?re koblet til en datamaskin, eller man har tastatur p? en skjerm, som for eksempel er tilfelle med nettbrett. Tastatur finnes i mange spr?kvarianter og med ulik plassering av tastene. De finnes ogs? i forskjellige tekniske utf?relser til forskjellige typer datamaskiner, som PC, Macintosh og andre varianter.

QWERTY-oppsettet ble funnet opp av Christopher Latham Sholes i 1872.

Hovedtyper for datamaskiner

Tastatur for PC finnes i dag i to formater, membrantastatur og mekanisk tastatur.

Membrantastaturer

Membrantastatur er det vanligste, og er blant annet ener?dende p? b?rbare pc’er. F?rst og fremst er de billigst ? lage, men de er ogs? mulig ? lage langt tynnere enn mekaniske tastaturer, noe som er grunnen til at de er ener?dende p? b?rbare pc’er, der minst mulig plass er noe av det viktigste. Opphavet til navnet har tastaturet f?tt fordi det er en fleksibel membran under alle tastene, og hver enkelt tast dytter p? membranen, slik at det dannes kontakt med laget under membranen, og det dannes kontakt. Prosessen kalles lukking av en krets, og gj?r at tastaturet registrerer tastetrykk, og akkurat hvor det kom fra.

Membrantastaturer har ogs? ulemper. For det f?rste m? man trykke tasten helt ned for at det skal registres som et trykk, som p? engelsk kalles ?bottoming out?, eller p? norsk ? ?bunne?. For det andre f?r man ikke noen tilbakemelding, i form av lyd, n?r tasten er trykket tilstrekkelig ned. Man f?r kun tilbakemelding ved at man kjenner at tasten er trykket s? langt ned som det g?r an. For det tredje er faren for s?kalte sp?kelsestrykk. Alts? at man trykker ned to taster samtidig, og at en tredje tast, som man ikke har trykket p?, blir vist. Problemet g?r ut p? at man kan f? opp feil visning og manglende visning om man trykker ned flere taster samtidig. Siste ulempe er kortere levetid. Antatt levetid p? membrantastaturer er 1-10 millioner trykk, mens det p? mekanisk tastaturer er p? 50 millioner trykk.

Mekaniske tastaturer

Mekaniske tastaturer, slik vi kjenner dem i dag, har eksistert siden 80-tallet. Siden disse tastaturene er dyrere ? produsere, er de i dag i mindretall og mest i bruk blant entusiaster. Tastaturtypen er sjeldent brukt p? b?rbare pc’er, da de bruker langt mer plass enn membran-tastaturene. Fordelene er imidlertid mange.

For det f?rste fungerer de p? en helt annen m?te: hver eneste knapp har sin egen bryter i stedet for et membranlag som venter p? ? bli dyttet ned. Dette ?ker levetiden. For det andre har man mange flere muligheter til ? skreddersy tastaturet akkurat slik man selv ?nsker det S?rlig gjelder dette hvordan tastene skal v?re ? trykke p? og hva slags tilbakemelding tastene gir. Blant de mest popul?re tastene er Cherry MX-bryterne: Black, Red, Blue og Brown. Det som skiller disse tastene er forskjellig mengde kraft som trengs for ? aktivere dem, samt type tilbakemelding n?r du presser tastene. Cherry MX Red og Black har line?r tilbakemelding. Alts? merker du ikke selv n?r tastetrykket blir registrert. Cherry MX Black er mye tyngre ? trykke ned enn Cherry MX Red. Cherry MX Brown og Blue har taktil tilbakemelding. P? Blue tastene h?rer du et h?yt klikk og merker aktiveringspunktet til bryteren n?r du trykker den ned. P? Brown tastene h?rer du ikke noe klikk, men merker fortsatt aktiveringspunktet. Det finnes ogs? andre typer brytere, b?de fra Cherry og andre produsenter, men disse er mye mindre brukt og nesten umulig ? oppdrive i Norge. Det inkluderer Cherry MX Clear og Green, Cherry ML Black, White/Blue/Green/Yellow Alps, Buckling Spring og forskjellige Topre brytere.

Beskrivelse

Det s?kalte QWERTY-plasseringen av tastene er det mest utbredte, og stammer fra 1872, utviklet av Christopher Sholes. Hensikten var at de taster man benyttet oftest var plassert et stykke fra hverandre slik at skrivehodene ikke skulle kollidere og sette seg fast i hverandre n?r man skrev. Det s?kalte Dvorak-oppsettet, patentert i 1936 av dr. August Dvorak og dr. William Dealey, er derimot laget for at man skal skrive s? raskt som mulig, da man ikke lenger har skrivemaskinarmer ? ta hensyn til.

QWERTY-utgaven har navnet etter de seks f?rste bokstavene p? den ?vre raden med taster. ISO-standarden p? tastaturer er p? 105-taster, inkludert numerisk tastatur/Num Lock, og er standarden i Norge og de fleste land. Av alternativer, er US ANSI-standard, som har et tastatur med 104 taster. Det skiller seg fra ISO-standarden med at Enter-tasten er bredere og lavere, mens venstre Shift-tast er dobbelt s? bred som vanlig, og dermed ?sluker? en bokstav p? venstre side av tastaturet. Begge har imidlertid fingermerke til venstre og h?yre pekefinger, som blir p? henholdsvis fjerde og syvende tasten, fra venstre mot h?yre, p? midtraden. Dette for ? kunne kjenne igjen utgangsposisjonen ved touch-metoden, slik at man slipper ? se ned p? tastaturet, samtidig som det er til stor hjelp for blinde. P? vanlig Qwerty-oppsett blir fingermerkene p? F og J, mens det p? Dvorak-oppsett blir p? U og H.

Tastaturer er rektangul?re med bortimot rektangul?re knapper eller taster. P? de aller fleste tastaturer finnes det bokstaver eller bokstavkombinasjoner. Tastene med bokstaver er for ? skrive tekst. Den lange tasten nederst uten bokstaver p? kalles for mellomslag og benyttes for ? lage mellomrom i teksten.

Liste over taster p? tasturet

Et tastatur p? en b?rbar datamaskin.

Tastatur med baggrundsbelysning.

• Valgtaster
  • Kontroll (control), en modifiseringstast som endrer funksjonen til andre taster, ofte brukt i kombinasjon med andre taster for kommandoer (?pne ny, lagre, lukke, med mer)
  • Skift (shift), en modifikasjonstast brukt til ? skrive store bokstaver eller vanlige tegn
  • Alternativ (alt), en modifikasjonstast hovedsakelig brukt for ? skrive mindre vanlige tegn
  • Alternativ grafikk (alt gr), en modifikasjonstast hovedsakelig brukt for ? skrive spesialtegn
• L?setaster (lock key), endrer funksjonen til angitte taster avhengig av l?seinnstillingene som er valgt
  • Skiftl?s (caps lock), brukes for ? skifte mellom sm? og store bokstaver som standard
  • Numerisk l?s (num lock), aktiverer eller deaktiverer tallpanel p? tastaturets h?yre side
  • Rullel?s (scroll lock)
• Navigasjonstaster
  • Piltaster
  • Hjem / ende (home / end), brukes for ? flytte mark?ren til starten eller slutten av en linje. Kan ogs? brukes til ? hoppe til starten eller slutten av et dokument dersom man benytter valgtasten kontroll.
  • Neste side / forrige side (page up / page down), hovedsakelig brukt for ? navigere opp og ned i dokumenter raskere sammenlignet med bruke av piltaster eller scrollehjul p? mus.
• Redigeringstaster
  • Retur (enter) for ? utf?re hardt linjeskift eller godta valg
  • Sett inn (insert), l?setast som bytter modus mellom vanlig skriving (insert) eller overskriving (overtype). Ved vanlig skriving vil nye symboler skrives til etter pekeren, og vil dytte all p?f?lgende tekst en posisjon videre. Med overskrive-modus vil ogs? ny tekst skrives etter pekeren, men vil istedet erstatte de eksisterende symbolene en etter en. Sett inn kan ogs? brukes for ? lime inn tekst dersom man benytter valgtastene kontroll eller skift.
  • Slette (delete) for ? slette tegnet etter mark?ren
  • Tilbake eller rette (backspace) for ? slette tegnet foran mark?ren
  • Tabulator (tab) for innrykk
• G? ut (escape)
• Numerisk tastatur / talltaster
  • 0-9, +, -, * og /
• Supertast (kjent som Windowstasten eller Apple-tasten p? henholdsvis Windows og Mac).

Tastemetoder

Siden tastaturer er hyppig brukt av mange mennesker har det blitt utviklet flere bruksmetoder.

Touch

Touch-metoden (fra engelsk touch = ber?re) er en teknikk for ? skrive p? alfabetiske tastaturer, som har blant annet de fordelene at brukeren slipper ? se p? tastaturet n?r han/hun skriver, og skrivingen g?r fortere.

I utgangsposisjonen holder brukeren h?yre tommelfinger over mellomromstasten. Venstre tommelfinger er som eneste finger ikke i bruk, og de ?tte andre fingrene holdes over ?tte taster p? den midterste raden p? tastaturet. P? et QWERTY-tastatur betyr dette at pekefingrene ligger over bokstavene F og J. Dermed blir veien kort for ? n? alle de andre tastene, og siden brukeren alltid g?r tilbake til utgangsposisjonen etter ? ha trykket en ?perifer? tast, vil han/hun alltid ha kontroll over hvor fingrene befinner seg i forhold til tastaturet.

Det finnes egne programmer for ? l?re ? skrive med Touchmetoden.

LFT

En mer utbredt metode, er LFT (Let-Finn-Trykk)-metoden.

Teknikken her er ? f?re pekefinger fra en tilfeldig h?yde, s?kende ned mot ?nsket tast. Denne f?res s? tilbake til det 'svevende' utgangspunktet, hvorp? neste ?nskede tast letes opp, og prosedyren gjentas. Mange brukere utvikler en toh?nds-LFT-metode, og enkelte avanserte utvikler firefingers LFT, som for et utrent ?ye kan forveksles med Touch.

Fordelen med LFT er at den i motsetning til Touch ikke trenger ? l?res. Ulempen er at den er betraktelig mindre effektiv.

Ulike oppsett

Se ogs?: Tastaturoppsett

• AZERTY (fransk)
• Dvorak (optimalisert/forenklet)
• Dvorak for h?yre h?nd
• Dvorak for programmerere
• Dvorak for venstre h?nd
• Numerisk tastatur
• QWERTY (det vanligste i Norge)
• QWERTZ (utbredt i Tyskland, ?st-, S?r?st- og Sentral-Europa)