《生存日记》：空架在废墟之上的生存战斗游戏
Skadedyr er en betegnelse p? et eller flere dyr som utnytter en ressurs som ogs? har interesse for mennesker. Siden disse dyrene konkurrerer med mennesker som ?nsker ? utnytte den samme ressursen, kan det sies at de medf?rer et ?konomisk tap eller "skade". Alle dyr har imidlertid sin plass i ?kosystemet, s? betegnelsen "skadedyr" inneb?rer at menneskets ressurser og/eller ?konomi gj?res til den prioriterte faktoren. Andre dyr som er smitteb?rere av sykdommer eller p? ett eller annet vis er til plage eller sjenanse for menneskeheten, kan ogs? bli betegnet som skadedyr. Motsatsen til et skadedyr er et nyttedyr.
Grunnen til at enkelte arter blir regnet som skadedyr er at de har et slikt ?livsm?nster? at de lett kommer i konflikt med de aktiviteter som menneskene driver. Alle kan bli utsatt for skadedyr. Skadedyr finner ofte veien inn i utette bygninger eller som blindpassasjerer i varer og bagasje.
?konomisk tap
[rediger | rediger kilde]I landbruket er skadedyr et problem p? flere steder, b?de som skadedyr utend?rs p? avlingene, eller innend?rs i driftsbygninger.
Ute er det ofte insekter som er problemet. S?rlig de artene som lever p?, av eller i planter. I moderne landbruk anlegges ofte store omr?der med samme slag planter. Dette kalles monokultur og dette milj?et er sv?rt gunstig for enkelte arter som har nettopp denne planten som sin n?ringsplante.
I driftsbygninger kan det v?re mus og rotter. Ulike arter av insekter, kan finne ideelle leveforhold i lagret varer. Et annet stort problem i landbruket er alle flyvende insekter i forskjellige besetninger.
Begrensning av skadedyr er viktig i landbruket, b?de for ? hindre smitte og oppblomstring av epidemier, men ogs? for ? ta vare p? utstyr og bygningsmasse.
Angrep fra skadedyr i bygninger kan ?ke risiko for branntill?p.
De store rovdyrene (ulv, bj?rn, jerv og gaupe) kan livn?re seg p? blant annet i rein- og sauebestander p? beite, og blir derfor tidvis karakterisert som skadedyr, s?rlig i de politiserte rovdyrdebattene.[1] Men disse betegnelsene ligger utenfor den alminnelige oppfatning av skadedyr.
Smitteb?rere
[rediger | rediger kilde]Skadedyr kan noen ganger v?re smitteb?rere av sykdommer, de kan true v?r helse.
Noen skadedyr
[rediger | rediger kilde]Larver (og / eller voksne) av insekter som: bladvepser, bladlus, teger, maur, trips, stankelbein, fruktfluer, kakerlakker, st?vlus, klannere, trebukker og barkebiller
P? planter og tr?r
[rediger | rediger kilde]De artene som lever p? tr?rnes knopper, barn?ler og blad tilh?rer ulike insektgrupper.
- Mygg i gruppen tovinger (Diptera) er det s?rlig gallmygg som har betyning som skadedyr p? planter og tr?r. Men ogs? flere andre grupper av tovinger lever p? planter og tr?r i larvestadiene.
- Sommerfugler (Lepidoptera) er representert med spinnere, nattfly, m?lere, viklere og flere familier av m?ll.
- Biller (Coleoptera) er ogs? en tallrik skadedyr-gruppe. Bladbiller og snutebiller er de vanligste, s?rlig p? l?vtr?r.
- Vepser (Hymenoptera) er det gruppen av bladvepser som har et livsl?p tilknyttet planter og tr?r.
- Nebbmunner (Hemiptera) finnes mange grupper som lever av ? suge saft fra planter og tr?r. S?rlig bladlus, barlus, sikader og flere arter teger.
Antall individer av bladspisende insekter varierer normalt fra ?r til ?r, avhengig av n?ringskvalitet, klima og antall naturlige fiender. De fleste artene skadedyr finnes vanligvis i sm? mengder som sjelden blir s? stor at beitingen g?r s?rlig ut over vertsplantens tilvekst. Skaden er derfor vanligvis ubetydelig.
Men noen ganger skjer det at det kommer masseangrep eller masseutbrudd. Det er resultat av mer eller mindre tilfeldige foranliggende hendelser, eller de kommer i sykluser med ?rvisse mellomrom. Ved masseutbrudd ?ker individmengden sterkt i antall og til slutt vil de utnytte sin n?ringsplante fullstendig. Etter to til tre ?r vil masseangrepet vanligvis opph?re av seg selv, og artens individantall reduseres til det normale.
De mest ?konomisk betydningsfulle skadedyr p? bartr?r finnes p? furu. De alvorligste skadedyr p? n?ler og skudd i Norge er arter av sommerfugler. Skader som oppst?r i treverket av margborere, som enkelte biller (trebukker), har kanskje st?rst betydning.
Skadedyrangrep i og p? blad, i knopper og skudd p? busker og tr?r kan f?re til store skader. Noen planteetere spiser hele blader eller deler av det, andre kan leve inne i bladet eller barn?len. Dette er s?rlig alvorlige p? unge tr?r. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddet, trestammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den ?konomiske verdien p? treet blir forringet, fordi slike tr?r lett f?r en uheldig form. Angrepet p? eldre tr?r medf?rer oftest bare en reduksjon av n?ler, sjelden til s?rlig veksthemmelse. Angrep p? eldre tr?r som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.
De fleste tr?r og busker har mer blad enn n?dvendig og t?ler at en del av blad- eller n?lemassen reduseres, uten at det f?r en nevneverdig reduksjon i treets vekst. Stort blad- eller n?ltap, der det meste d?r, f?rer til vekstreduksjon i tremassen. Ett ?rs fullstendig avn?ling hos furu kan gi tilveksttap tilsvarende to ?rs normal vekst. Enkelte treslag, som eik og ask, lager nye blader utover hele sommeren. Bartr?r som har bare en ?rgang n?ler, erstatter forholdsvis lett det tapte. Furu har gjerne 2-3 n?le?rganger og t?ler som regel ? bli fullstendig avn?let. Gran t?ler ikke s? lett et kraftig angrep med stort tap av n?ler, og d?r ofte av slike angrep.
Maur
[rediger | rediger kilde]Bolet til svart jordmaur er oftest anlagt i hager, i jorden, ofte under en st?rre stein, eller annen gjenstand. Det dannes ofte l?se tuer av jord over bolet. Det hender at jordmaur etablerer bol i r?teskadet treverk innend?rs, eller isolasjonen, som f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som b?r tas alvorlig. Ofte er det jakten p? mat som er ?rsaken til at maur etablerer seg i hus.
Stokkmaur kan etablere bol i trekonstruksjoner og isolasjon (isopor) i hus.
Stort sett bare plagsomme eller nyttige
[rediger | rediger kilde]Noen dyr i hus har ikke direkte ?konomisk betydning som skadedyr. Kanskje er de heller til nytte, da enkelte lever av andre mindre dyr. De er heller mer til plage eller sjenanse. Slike dyr er flaggermus, stikkvepser, skrukketroll, edderkopper, vevkjerringer, mosskorpioner, saksedyr og mange andre.
Noen insekter kan virke plagsomme, men er egentlig sv?rt nyttige, som snylteveps eller parasittveps, marih?ner, bl?tvinger og mange flere. Disse dyrene lever av bladlus og mindre dyr og de hjelper derfor til med ? holde bestanden av slike skadedyr nede.
Humler er sv?rt viktige nytteinsekter, men plasserer de f.eks. bolene sine i og rundt hus kan de v?re plagsomme, og humlene vil forsvare bolet sitt om dette blir forstyrret. Men noen direkte skade gj?r de ikke.
Parasitter
[rediger | rediger kilde]Parasitter er ikke skadedyr, men dyr som lever p? eller i et annet dyr (verten).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget om rovdyrforliket juni 2011 Arkivert 18. august 2011 hos Wayback Machine.