晋城老少携手开展纪念抗战胜利70周年”十个一“活动

Republikken Rwanda
Repubulika y'u Rwanda (kinyarwanda) République Rwandaise (fransk) Republic of Rwanda (engelsk) Jamhuri ya Rwanda (swahili)
百度 万立骏指出，要全面加强党的建设和党风廉政建设，在建设风清气正、有为有位的中国侨联机关上聚焦发力。 Flagg Riksv?pen
Nasjonalt motto:
Ubumwe, Umurimo, Gukunda Igihugu (Enhet, arbeid, patriotisme)
Innbyggernavn		Rwander, rwandisk
Grunnlagt		1962
Hovedstad		Kigali
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 148 26 338 kvadratkilometer 5,3 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 73 14 569 341 (2025)
Bef.tetthet		553,17 innb./kvadratkilometer
HDI		0,534 (2021)
Styreform		Republikk
President		Paul Kagame
Statsminister		édouard Ngirente
Offisielle spr?k		Kinyarwanda, fransk, engelsk, swahili
Uavhengighet fra		Belgia 1. juli 1962
Valuta		Rwandisk franc (RWF)
Nasjonaldag		1. juli
Nasjonalsang		?Rwanda nziza?
ISO 3166-kode		RW
Toppniv?domene		.rw
Landskode for telefon		+250
Landskode for mobilnett		635
Rwanda 2°S 30°?
Rwanda p? Commons

Rwanda, offisielt Republikken Rwanda, er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet er et av de minste p? det afrikanske fastlandet, og grenser mot Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Uganda, Tanzania og Burundi. Rwanda har over tretten millioner innbyggere fordelt p? 26 338 km2, noe som gj?r landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like s?r for ekvator, og landskapet preges av fjell i vest og savanner i ?st, og over hele landet finnes det mange innsj?er. Landet har et tropisk klima, med to regntider og to t?rketider hvert ?r.

Befolkningen er ung, og de fleste av landets innbyggere bor i landlige str?k. Innbyggerne er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets st?rste religion er kristendommen, og det mest utbredte spr?ket er kinyarwanda. Engelsk, fransk og swahili har ogs? offisiell status. Landet er en republikk med presidenten som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet i vervet siden 2000. Rwanda er ett av bare tre land i verden med kvinnelig flertall i parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. Landet har siden 2006 v?rt inndelt i fem provinser.

Omr?det ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et konged?mme, som ble styrt av et aristokrati best?ende av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk ?st-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916, som en del av den f?rste verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene st?ttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene oppr?r, som endte med at mange tutsier ble drept. En selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. ?kende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene f?rte i 1994 til folkemordet i Rwanda, hvor anslagsvis 500 000–1 000 000 tutsier og moderate hutuer ble drept.

Rwandas ?konomi led kraftig som f?lge av folkemordet i 1994, men har siden hentet seg opp. President Kagame har gjennomf?rt flere tiltak for ? modernisere landets ?konomi. Omtrent 90 % av innbyggerne er sysselsatt i landbruket, som for det meste er selvbergingsjordbruk. De viktigste eksportvarene er kaffe og te. Landet har f? naturressurser og lite utviklet industri. Flere turister begynner ? komme til Rwanda for ? oppleve is?r naturen. Musikk og dans er sentralt i den rwandiske kulturen, hvor trommer er det viktigste instrumentet. Tradisjonell kunst og kunsth?ndverk produseres over hele landet.

Naturgeografi

Saml?pet mellom elvene Kagera og Ruvubu.

Foto: SteveRwanda aka Amakuru

En innsj? og en vulkan i Virungafjellene vest i landet. Landskapet i Rwanda preges av fjell og ?ser, noe som har gitt landet tilnavnet ?Pays des mille collines? (?De tusen ?sers land?) p? fransk.

Foto: 2009CIAT/NeilPalmer

Med sine 26 338 km2 er Rwanda det 149. st?rste landet i verden, og det fjerde minste p? det afrikanske fastlandet etter Gambia, Eswatini og Djibouti. Rwanda er p? st?rrelse med nabolandet Burundi, eller med Haiti og Albania. Hele landet er h?yland; det laveste punktet er elven Ruzizi, 950 meter over havet. Rwanda ligger i det sentrale ?st-Afrika, og grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest, Uganda i nord, Tanzania i ?st og Burundi i s?r. Landet ligger like s?r for ekvator, og er en innlandsstat. Hovedstaden Kigali ligger omtrent midt i landet.

Grensen mellom nedb?rsfeltene til elvene Nilen og Kongo l?per gjennom Rwanda fra nord til s?r. Rundt 80 % av landet tilh?rer nedb?rsfeltet til Nilen, mens resten (20 %) tilh?rer nedb?rsfeltet til Kongoelva. De fleste st?rre elver i landet ligger p? ?stsiden av vannskillet mellom Kongo og Nilen. Unntaket er Ruzizi, som munner ut i Tanganyikasj?en. Landets lengste elv er Nyabarongo, som begynner i landets nordvestlige del, renner nordover, ?st?ver og deretter s?r?stover f?r den l?per sammen med Ruvubu og danner Kagera, som videre renner nordover langs grensen mot Tanzania. Nyabarongo–Kagera munner omsider ut i Victoriasj?en og danner Nilen. Kilden i Nyungweskogen er blant stedene som kan regnes for ? v?re Nilens fjerneste kilde.

Den st?rste innsj?en er Kivusj?en som dekker bunnen av den vestre delen av Riftdalen (Albertineriften) langs grensen mot DR Kongo. Med en maksimal dybde p? 480 meter, er den blant de tjue dypeste innsj?ene i verden. Andre store innsj?er er Burerasj?en, Ruhondosj?en, Muhazisj?en, Rwerusj?en og Ihemasj?en.

Det sentrale og vestlige Rwanda er fjell- og ?slendt. Derfor kalles landet noen ganger p? fransk ?Pays des mille collines? (?De tusen ?sers land?). De h?yeste toppene finnes i den vulkanske fjellkjeden Virunga i nordvest. Fjellkjeden strekker seg inn i nabolandene DR Kongo og Uganda, og best?r av ?tte st?rre vulkaner. En av disse er Karisimbi, Rwandas h?yeste punkt, 4507 meter over havet. Den vestlige delen av landet er en del av en ?koregion som best?r av fjellskogen i Albertineriften. Omr?det ligger mellom 1 500 og 2 500 meter over havet. Sentrale deler av Rwanda preges av b?lgende ?ser og daler, mens den ?stre delen av landet i hovedsak best?r av savanner, sletter og sumper som strekker seg ned mot Kageradalen, 1 220 meter over havet.

Klima

Rwanda har et temperert tropisk h?ylandsklima, med mildere temperaturer enn det som er typisk for omr?der n?r ekvator, noe som skyldes landets h?yde. Temperaturen i hovedstaden Kigali, som ligger i sentrum av landet, varierer mellom 12 og 27 °C p? daglig basis, med lite variasjon gjennom ?ret. Fjellomr?dene i vest og nord er stort sett kj?ligere enn den lavereliggende delen av landet i ?st. Det er to regntider i l?pet av ?ret. Den f?rste varer fra februar til juni, og den andre fra september til desember. Disse er adskilt av to t?rketider. Den lengste varer fra juni til september, da det ofte ikke kommer nedb?r i det hele tatt, og en kortere t?rketid fra desember til februar. Klimaet er fuktigere vest og nordvest i landet enn i ?st og s?r?st.

Global oppvarming har for?rsaket en endring i m?nsteret i regntiden i Rwanda. If?lge en rapport fra Strategic Foresight Group, har klimaendringer redusert antall regnv?rsdager i l?pet av ?ret, og ogs? f?rt til hyppigere styrtregn. Begge endringene har f?rt til vanskeligheter for b?nder og redusert produktiviteten i landbruket. If?lge Strategic Foresight opplever Rwanda ogs? en ?kende oppvarming – gjennomsnittstemperaturen har ?kt p? mellom 0,7 °C og 0,9 °C i l?pet av de siste femti ?rene, og det er estimert at dette vil ?ke til 2 °C innen 2050.

Klimadata for Kigali M?ned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ?r Normal maks. temp. °C 26.9 27.4 26.9 26.2 25.9 26.4 27.1 28.0 28.2 27.2 26.1 26.4 26,89 Normal min. temp. °C 15.6 15.8 15.7 16.1 16.2 15.3 15.0 16.0 16.0 15.9 15.5 15.6 15,73 Nedb?r (mm) 76.9 91.0 114.2 154.2 88.1 18.6 11.4 31.1 69.6 105.7 112.7 77.4  Diagram  ? Kilde: Verdens meteorologiorganisasjon (WMO)     77   27 16     91   27 16     114   27 16     154   26 16     88   26 16     19   26 15     11   27 15     31   28 16     70   28 16     106   27 16     113   26 16     77   26 16

Flora og fauna

Topi (Damaliscus lunatus jimela), en underart av halvm?neantilope, i Akagera nasjonalpark.

Volcanoes nasjonalpark er hjem til en estimert tredjedel av verdens fjellgorillabestand. Fjellgorillaene i fjellene i Rwanda er en viktig attraksjon, som tiltrekker seg flere tusen turister ?rlig.

Foto: Sarel Kromer

I forhistorisk tid var en tredjedel av dagens Rwanda dekket av fjellskog. Naturlig forekommende vegetasjon er n? stort sett begrenset til de tre nasjonalparkene i landet – Nyungweskogen, Volcanoes og Akagera – mens omr?der med terrassedyrking stort sett dominerer resten av landet. I 2007 var rundt 2 407,5 km2 av landet dekket av skog. Det er nedgang p? 64 % fra 1960, da landet hadde 6 590 km2 skog. Det st?rste gjenv?rende skogomr?det, Nyungweskogen, har 200 ulike treslag, i tillegg til et mangfold av orkidéer og begonier. Vegetasjonen i Volcanoes er stort sett bambus og lyngheier, med sm? skogomr?der. Akagera har derimot et savanne-?kosystem der akasietr?r dominerer floraen. Det er flere sjeldne eller truede plantearter i Akagera.

Det st?rste mangfoldet av store pattedyr finnes i de tre nasjonalparkene. Nyungweskogen har tretten primatarter, inkludert sjimpanser og kolobusaper, mens Volcanoes er hjem til anslagsvis en tredjedel av verdens fjellgorillabestand. Akagera er hjem til typiske savannedyr som sjiraff, elefant, leopard, neshorn, sebra og afrikab?ffel. Rwandas l?vebestand d?de ut etter folkemordet i 1994, da nasjonalparker ble omgjort til leire for fordrevne mennesker, og de gjenv?rende dyrene ble forgiftet og avlivet av storfegjetere. Rwanda fikk p? nytt en l?vebestand i juni 2015, da Akagera nasjonalpark fikk syv l?ver fra to s?rafrikanske parker.

Det er 670 fuglearter i Rwanda, og fuglelivet varierer mellom landets ?stlige og vestlige deler. Nyungweskogen i vest har 280 registrerte arter, hvorav 26 er endemiske til Albertineriften. Fugleartene edelfrankolin og regnbueturako er endemiske for omr?det. I det ?stlige Rwanda finner man savannefugler som svarthodegonolek, i tillegg til fugler som hovedsakelig holder til i sumper og innsj?er, som storker og traner.

Entomologiske unders?kelser i landet har avsl?rt et rikt mangfold av knelere, deriblant en nyoppdaget art.

Demografi

Befolkningspyramide for Rwanda, 2016.

Kilde: Central Intelligence Agency: The World Factbook

I 2019 anslo National Institute of Statistics of Rwanda (NISR) landets folketall til 12 374 397. Ved folketellingen i 2012 hadde landet 10 515 973 innbyggere.

Rwanda har en ung befolkning; ved folketellingen i 2012 var 43,3 % av befolkningen under 15 ?r og 53,4 % mellom 16 og 64. I 2020 var den ?rlige f?dselsraten estimert til 27,9 f?dsler per 1 000 innbygger og d?dsraten til 6,1 d?de per 1 000 innbygger. Den forventede levealderen er 65,1 ?r (67,1 ?r for kvinner og 63,2 ?r for menn), noe som er den 37. laveste blant 224 av verdens land og territorier.

Rwanda er et av Afrikas tettest befolkede land, med 470 innbyggere per kvadratkilometer (estimert 2019). Historikere som Gérard Prunier tror at ?rsaken til den h?ye befolkningstettheten delvis kan tilskrives folkemordet i 1994. Det meste av landets befolkning bor i landlige str?k, og landsbyer og bolighus er jevnt fordelt over hele landet. Det eneste tynt befolkede omr?det i landet er savanneomr?det i den tidligere provinsen Umutara og Akagera nasjonalpark i ?st.

Den st?rste byen er hovedstaden Kigali sentralt i landet, med over én million innbyggere. Byens raske befolkningsvekst legger press p? infrastrukturen. I 2012 var grensebyen Gisenyi i nordvest den nest st?rste byen, med 126 000 innbyggere. Andre st?rre byer er Ruhengeri, Butare og Muhanga, som alle har under 100 000 innbyggere.

Andelen som bodde i tettbygde str?k steg fra 6 % i 1990 til 16,6 % i 2006, og ansl?s ? v?re 17,4 % i 2020.

Etniske grupper

Utdypende artikkel: Hutuer og tutsier

Rwandiske barn i en landsby ved Volcanoes nasjonalpark.

Foto: Sarel Kromer

Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Den st?rste gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent 85 % av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent 14 % og twaene omtrent 1 %. Hutuer drev med landbruk og tutsier drev med kveg.

Twa er et pygméfolk som nedstammer fra Rwandas tidligste bosettere. Hvordan hutuene og tutsiene skilles fra hverandre, er mer omstridt.

Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene er at de er to forskjellige folkeslag, mens den andre er at de opprinnelig var ett folkeslag, som siden har blitt delt p? en kunstig m?te gjennom en inndeling i to kaster. Nyere genetiske unders?kelser har vist at tutsier har et st?rre genetisk innslag fra nilosahariske folk (14,9 %) enn hutuer (4,3 %).

Historisk sett har det v?rt sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. F?r hutuenes oppr?r i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, selv om de var i mindretall (rundt 24 % av befolkningen). Hutuene var jordbrukere, mens twaene var jegere og samlere bosatt i skogomr?der. Under hutuenes oppr?r som begynte i 1959 ble 336 000 tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet. Den n?v?rende regjeringen frar?der ? skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identifikasjonskort. Folketellingen i 2002 var den f?rste siden 1933 som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.

Det bor et lite antall europeere, asiater og afrikanere fra nabolandene i Rwanda. Ved en folketelling i 1996 ble det ogs? rapportert andre minoriteter: banyenkombo (rundt 57 000 personer), bagogwe (500–1500 personer) og banyambo (rundt 400 personer).

I 2008 bodde det omtrent 54 200 flyktninger og asyls?kere i Rwanda, inkludert 51 300 fra Den demokratiske republikken Kongo og mer enn 2 900 fra Burundi.

Spr?k

Nesten hele befolkningen i Rwanda snakker kinyarwanda. Spr?ket er et bantuspr?k i nigerkongo-familien, og er n?rt beslektet med kirundi, som tales i nabolandet Burundi. Kinyarwanda har offisiell status sammen med engelsk, fransk og swahili, som ikke er f?rstespr?k for mer enn 1 % hver av befolkningen. Innbyggere p? Nkombo?ya i Kivusj?en vest i landet snakker mashi, et spr?k som er n?rt beslektet med kinyarwanda.

Under kolonitiden var de st?rste europeiske spr?kene tysk og fransk. Sistnevnte ble introdusert av Belgia i 1916, og forble et offisielt og mye utbredt spr?k etter at Rwanda ble uavhengig i 1962. B?de fransk og engelsk har historisk sett blitt brukt av sv?rt f?, men engelsk ble vanligere da engelsktalende rwandiske flyktninger flyttet tilbake til landet i 1990-?rene. P? grunn av det anstrengte forholdet mellom Rwandas myndigheter og Frankrike ble det i 2008 bestemt at engelsk skulle erstatte fransk som undervisningsspr?k i videreg?ende skole og h?yere utdanning, med virkning fra 2010. I desember 2014 ble de nye franc-sedlene ustedt p? engelsk og kinyarwanda, og fransk ble fjernet.

Swahili blir ogs? benyttet av noen som andrespr?k, s?rlig blant returnerte flyktninger fra Uganda, Kenya, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo, og de som bor i landsbyene langs grensen til sistnevnte. I februar 2017 ble det vedtatt ? gj?re swahili til et offisielt spr?k. Spr?ket brukes i nabolandene Uganda og Tanzania, og flere rwandere flyktet til disse landene under folkemordet i 1994, og fortsatte ? bruke spr?ket etter at de flyttet tilbake igjen. Dessuten ble Rwanda medlem i det ?stafrikanske fellesskap i 2007, hvor medlemmene er forpliktet til ? ha swahili som et offisielt spr?k.

Religion

En romersk-katolsk kirke i Rwamagana. Katolsk kristendom er den st?rste religionen i landet.

Foto: SteveRwanda aka Amakuru

Den st?rste religionen i Rwanda er kristendommen. Ved folketellingen i 2012 var 43,7 % av befolkningen katolikker, 37,7 % var protestanter, 11,8 % var syvendedagsadventister, 2 % var muslimer (prim?rt sunnimuslimer), 0,7 % var Jehovas vitner og 2,5 % var ikke-religi?se.

En del tutsier regner seg for ? v?re j?der som er etterkommere av migranter fra Konged?mmet Kusj (dagens Etiopia). Det finnes ogs? sm? samfunn av hinduer og buddhister, som for det meste er forretningsfolk fra Kina og India, universitetsansatte og studenter.

Selv om bare 0,1 % av befolkningen praktiserer tradisjonelle religioner, har slike religioner en innflytelse p? rwandernes trosforestillinger. Mange ser p? den kristne Gud og den tradisjonelle rwandiske guden Imana som den samme.

Kristne misjon?rer kom til landet i de tyske og belgiske koloniperiodene. Da romersk-katolske misjon?rer kom til Rwanda p? slutten av 1880-?rene, bidro de til teorien om hutuene og tutsienes raseopprinnelse, og at tutsiene var den overlegne rase. Kirken skal ha spilt en viktig rolle i ? skape rasemessige konflikter mellom hutuene og tutsiene, delvis fordi hutuene, som utgjorde flertallet av befolkningen, var mer villige til ? konvertere. Islam ble introdusert av arabiske elfenben- og slavehandlere fra slutten av 1700-tallet, men religionen ble ikke s?rlig utbredt i befolkningen. Dette skyldes hovedsakelig at araberne var mer opptatt av handel enn av misjon, og at kristendommen hadde vunnet fotfeste mot slutten av 1800-tallet og ble favorisert av den tyske koloniadministrasjonen. Mange rwandere konverterte til islam etter folkemordet i 1994, blant annet p? grunn av katolske og protestantiske lederes rolle i folkemordet.

Grunnloven i Rwanda garanterer religionsfrihet, og landets myndigheter respekterer stort sett denne retten i praksis.

Historie

Eldre historie

En rekonstruksjon av et kongepalass i Nyanza.

Foto: SteveRwanda aka Amakuru

Omr?det som utgj?r dagens Rwanda har v?rt gr?nt og fruktbart i mange tusen ?r, selv i l?pet av den siste istiden. Det er ikke kjent n?r omr?det f?rst ble bebodd, men det antas at mennesker flyttet inn kort tid etter den siste istiden, enten i neolittisk tid, rundt ti tusen ?r siden, eller i perioden som fulgte, opp til rundt 3000 f?r Kristus De tidligste innbyggerne i regionen antas ? ha v?rt forfedrene til twa-folket, en gruppe pygméfolk som fremdeles lever i Rwanda. Arkeologiske utgravninger utf?rt fra 1950-?rene og utover har avdekket bevis for sparsom bosetting av jegere og samlere i regionen i sen steinalder, etterfulgt av en st?rre andel bosettere fra tidlig jernalder. Twa-folket ble senere fordrevet av innvandrende bantuer, f?rst hutuene p? 1000-tallet, som ryddet jord for ? drive jordbruk, og deretter tutsiene, som var et kvegfolk, i l?pet av 1400-tallet.

Det f?rste tutsikonged?mmet skal ha blitt opprettet av kong Gihanga omkring 1090, men det finnes ingen bevis p? at han faktisk eksisterte. Den tidligste formen for sosial organisering i omr?det var klaner (ubwoko). Fra 1400-tallet begynte klanene ? samle seg til kongeriker, og innen 1700 eksisterte rundt ?tte kongeriker i dagens Rwanda. Et av disse var Kongeriket Rwanda, styrt av tutsi-klanen nyiginya, som ble stadig mer dominerende fra midten av 1700-tallet. Riket n?dde sin st?rste utstrekning i l?pet av 1800-tallet under kong Kigeli Rwabugiri, som erobret flere mindre stater og utvidet kongeriket mot vest og nord. Kongen innf?rte flere administrative reformer som f?rte til at forskjellene vokste mellom hutu- og tutsibefolkningen. Disse inkluderte uburetwa, et system med tvangsarbeid som hutuene m?tte utf?re for ? f? tilgang til landomr?der som hadde blitt beslaglagt fra dem, og ubuhake, der hutuer hadde muligheten til ? benytte seg av kveg tilh?rende tutsier i bytte mot ?konomiske og personlige tjenester.

Kolonitiden

Utdypende artikler: Tysk ?st-Afrika og Ruanda-Urundi

Under Berlin-konferansen i 1884 ble omr?det tildelt Tyskland som en del av Tysk ?st-Afrika sammen med Burundi og Tanzania, noe som markerte begynnelsen p? kolonitiden. Den f?rste europeeren som bes?kte Rwanda var ?sterrikske Oskar Baumann tidlig i 1890-?rene. Den tyske oppdagelsesreisende Gustav Adolf von G?tzen var den f?rste europeeren som i betydelig grad utforsket landet, da han i 1894 reiste fra Tanganyika til Kivusj?en i vest, og m?tte kongen underveis. Den tyske kolonimakten styrte Rwanda indirekte gjennom det eksisterende monarkiet, og landets sosiale struktur ble ikke nevneverdig forandret. Tyskerne fremmet idéen om at tutsiene var den overlegne rasen i landet, noe som bidro til ?kt skille mellom hutuene og tutsiene.

Belgiske styrker tok kontroll over Rwanda og Burundi i 1916, under den f?rste verdenskrig, og startet en periode med mer direkte kolonistyre. Belgia styrte b?de Rwanda og Burundi som et mandatomr?de under Folkeforbundet kalt Ruanda-Urundi. Belgierne forenklet og sentraliserte ogs? maktstrukturen, og introduserte store prosjekter innen utdanning, helse, offentlig arbeid og landbruk, deriblant nye avlinger og forbedrede landbruksmetoder for ? fors?ke ? redusere forekomsten av sult. Belgierne fortsatte ? favorisere tutsiene ovenfor hutuene, slik tyskerne hadde gjort. I 1935 innf?rte Belgia identifikasjonskort som viste etnisk tilh?righet. Tidligere hadde det v?rt mulig for spesielt velst?ende hutuer ? bli ??res-tutsier?, men disse identifikasjonskortene hindret dette.

Juvénal Habyarimana tok makten i Rwanda i et milit?rkupp i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.

Belgia fortsatte ? administrere Ruanda-Urundi som et tilsynsomr?de under FN etter andre verdenskrig, med planer om at landet omsider skulle bli selvstendig. Spenninger mellom tutsiene og hutuene i l?pet av 1950-?rene f?rte til den s?kalte huturevolusjonen i 1959, hvor flere av hutuene i landet drepte tutsier og ?dela husene deres. Mer enn 100 000 mennesker ble tvunget til ? s?ke tilflukt i nabolandene. I 1961 avholdt Belgia, som hadde startet ? st?tte hutuene istedenfor tutsiene, en folkeavstemning der landet stemte for ? avskaffe monarkiet. Rwanda ble skilt fra Burundi og ble selvstendig fra Belgia den 1. juli 1962, som i dag markeres som Rwandas uavhengighetsdag, en nasjonal helligdag.

Selvstendighet

Grégoire Kayibanda ble innsatt som Rwandas f?rste president etter valget den 26. oktober 1962, og landet ble styrt som en hutu-dominert ettpartistat under Parti du Mouvement et de l'émancipation hutu (Parmehutu), som hadde f?tt full kontroll over nasjonal politikk. I 1963 ble Rwanda invadert av en tutsi-gerilja fra Burundi. Angrepet ble sl?tt ned og nye, omfattende voldshandlinger mot tutsiene begynte, hvor over 10 000 tutsier ble drept mellom desember 1963 og januar 1964, og alle de gjenv?rende tutsi-politikerne i landet ble henrettet.

I juli 1973 tok forsvarsminister Juvénal Habyarimana makten i et milit?rkupp. All politisk virksomhet i landet ble forbudt, og diskriminering mot tutsiene fortsatte, selv om de opplevde mindre vold enn tidligere og landet n?t st?rre ?konomisk velstand. I 1975 dannet president Habyarimana partiet Mouvement révolutionnaire national pour le développement (MRND), hvis m?l var ? fremme fred, enhet og nasjonal utvikling. Under den nye regjeringen ble en ny grunnlov som gjorde landet til en totalit?r ettpartistat der alle innbyggere var n?dt til tilh?re MRND godkjent i en folkeavstemning i desember 1978. Et presidentvalg ble avholdt noen uker senere, og Habyarimana var som president for MRND den eneste kandidaten p? stemmeseddelen. Han ble gjenvalgt i 1983 og igjen i 1988, hver gang som eneste kandidat.

Borgerkrig og folkemord

Utdypende artikler: Borgerkrigen i Rwanda, Folkemordet i Rwanda og Drapet p? Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira

Hodeskaller utstilt ved minnesenteret for folkemordet i Rwanda i Nyamata.

Foto: Fanny Schertzer

I oktober 1990 invaderte oppr?rsgruppen Rwandas patriotiske front (RPF) det nordlige Rwanda fra sin base i Uganda. RPF besto av nesten 500 000 tutsi-flyktninger. Angrepet innledet borgerkrigen i Rwanda. Den rwandiske h?ren, assistert av tropper fra Frankrike, fikk overtaket og RPF var stort sett beseiret i slutten av oktober. Noen m?neder senere, under ledelse av Paul Kagame, innledet RPF en geriljakrig, som fortsatte fram til midten av 1992. Ingen av partene fikk overtaket i krigen, men massedemonstrasjoner tvang president Juvénal Habyarimana til ? starte fredsforhandlinger med RPF. En v?penhvileavtale ble inng?tt i 1992 i Arusha i Tanzania.

Den 6. april 1994 ble et fly med presidentene Juvénal Habyarimana, Rwanda og Cyprien Ntaryamira, Burundi, skutt ned da det var i ferd med ? lande i Kigali. Begge presidentene d?de. Dette utl?ste folkemordet i Rwanda, som begynte f? timer etter. I l?pet av omtrent 100 dager ble mellom 500 000 og 1 000 000 tutsier og moderate hutuer drept i godt planlagte angrep p? ordre fra den midlertidige regjeringen. Mange twa-folk ble ogs? drept, selv om de ikke var part i konflikten.

Kagames tutsi-ledede RPF-tropper gjenopptok raskt borgerkrigen etter at folkemordet startet, og tok gradvis kontroll over Rwanda. Innen juli 1994 hadde de kontroll over hele landet. Oppr?rerne beseiret hutu-regimet og avsluttet folkemordet. Av frykt for represalier etter RPFs overtakelse flyktet omtrent to millioner hutuer til nabolandene Burundi, Tanzania, Uganda og Zaire, noe som resulterte i en st?rre flyktningkrise i regionen.

Det internasjonale tribunalet for Rwanda (ICTR) ble opprettet av FNs sikkerhetsr?d i 1995 for ? d?mme de ansvarlige for folkemordet, og det tradisjonelle rwandiske rettssystemet gacaca ble gjeninnf?rt i 2001.

Nyere historie

I 1996 invaderte Rwandas milit?re styrker nabolandet Za?re (dagens DR Kongo) for ? sl? ned p? flere oppr?rergrupper best?ende av hutuer som hadde flyktet dit etter folkemordet og som brukte landet som en base for ? gjennomf?re angrep p? Rwanda. Sammen med Uganda allierte Rwanda seg med Laurent-Désiré Kabila, en oppr?rsleder fra det ?stlige Za?re som var motstander av landets mange?rige diktator, Mobutu Sese Seko. Rwanda deltok aktivt i oppr?ret, som ble kjent som den f?rste krigen i Kongo, Seko falt i mai 1997 og Kabila ble innsatt samme ?r. I 1998 ba Kabila rwandiske og ugandiske styrker om ? forlate landet, men verken Rwanda eller Uganda gikk med p? dette, noe som resulterte i den andre krigen i Kongo. Etter mange fors?k p? en l?sning av konflikten ble det i 2002 inng?tt en fredsavtale som innebar tilbaketrekking av rwandiske tropper fra Kongo mot at ekstremistiske hutu-militser ble avv?pnet.

I 2000 ble Paul Kagame innsatt som landets nye president, og i 2003 vant han det f?rste presidentvalget siden 1994. Samme ?r ble Rwandas grunnlov vedtatt etter en folkeavstemning. Kagame ble gjenvalgt igjen i 2010 og 2017. I l?pet av 2000-tallet har det blitt gjennomf?rt flere tiltak for ? modernisere landets ?konomi, og landet har opplevd st?rre ?konomisk vekst og utvikling. Landets HDI (indeks for menneskelig utvikling) har hatt kraftig vekst, og andelen fattige i landet ble redusert fra 57 % i 2006 til 45 % i 2011. Den forventede levealderen har ogs? ?kt, fra 46,6 ?r i 2000 til 59,7 ?r i 2015.

Politikk og administrasjon

Paul Kagame har v?rt Rwandas president siden 2000.

Rwanda er en republikk med presidenten som statsoverhode. Presidenten velges hvert syvende ?r, og utnevner statsministeren og alle regjeringsmedlemmene. Presidenten er ogs? lederen for landets v?pnede styrker. Den sittende presidenten er Paul Kagame som ble innsatt etter at forgjengeren Pasteur Bizimungu trakk seg i 2000. Kagame vant presidentvalgene i 2003 og 2010. Grunnlovens artikkel 101 hadde tidligere begrenset presidenter til to valgperioder, men dette ble endret i en folkeavstemning fra 2015, som ble utf?rt etter en underskriftskampanje underskrevet av 3,8 millioner rwandere. Gjennom denne endringen i grunnloven kan Kagame fortsette som president til 2034. Kagame ble valgt for en tredje periode i 2017 med 98,79 % av stemmene.

Rwandas grunnlov ble vedtatt etter en nasjonal folkeavstemning i 2003. Under grunnloven har Rwanda et flerpartisystem med en regjering og politikk basert p? demokrati og valg. Grunnloven setter imidlertid betingelser for hvordan politiske partier kan operere. Artikkel 54 sier at ?det er forbudt for politiske organisasjoner ? basere seg p? rase, etnisk gruppe, stamme, klan, region, kj?nn, religion eller andre faktorer som kan f?re til diskriminering.? Regjeringen har ogs? vedtatt lover som kriminaliserer idelogi basert p? folkemord, som kan inkludere trusler, ?rekrenkende taler, fornektelse av folkemord og h?n mot ofre. Til tross for at landet har en demokratisk grunnlov, har president Kagame mottatt kritikk for sitt autorit?re lederskap. Det politiske landskapet i landet har v?rt dominert av Kagames parti Rwandan Patriotic Front (RPF) siden 1994. Partiet har hatt jevn oppslutning ved valg, opposisjonspolitikere har blitt truet, arrestert og tvunget i eksil og landets medier driver regelmessig selvsensur.

Parlamentet i Rwanda best?r av to kamre. Overhuset er Senatet (Umutwe wa Sena), som har 26 medlemmer som velges for ?tte ?r. Tolv av dem velges av lokale styresmakter, ?tte utnevnes av presidenten, fire utnevnes av politiske organisasjoner og to fra h?yere l?reranstalter. Minst 30 % av medlemmene skal v?re kvinner. Underhuset er Representantenes hus (Umutwe w'Abadepite), som har 80 medlemmer valgt for fem ?r. 24 av plassene er forbeholdt kvinner, som velges av lokale styresmakter, tre er forbeholdt unge og uf?re, som velges av organisasjoner, og de resterende 53 plassene velges i direkte valg. Etter valget i 2013 er det 51 kvinnelige medlemmer, opp fra 45 i 2008. Fra 2019 er Rwanda ett av bare tre land med kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet.

Administrativ inndeling

Kart over Rwandas provinser.

Kartskisse av: CIA World Factbook

Rwanda er delt inn i provinser (intara), distrikter (uturere), byer, kommuner, sektorer (imirenge), ?celler? (utugari) og landsbyer (imidugudu). De st?rre administrative enhetene og deres grenser er opprettet av parlamentet. De fem provinsene fungerer som et mellomledd mellom den nasjonale regjeringen og deres konstituerende distrikter for ? sikre at nasjonal politikk blir implementert p? distriktsniv?. Hver provins ledes av en guvern?r, som er utnevnt av presidenten og godkjent av senatet. Distriktene er ansvarlige for ? koordinere levering av offentlig tjenesteyting og ?konomisk utvikling. De er delt inn i sektorer, som er ansvarlige for levering av offentlige tjenester som p?lagt av distriktene. Distrikter og sektorer har direkte valgte r?d, og ledes av en komité valgt av r?det. Cellene og landsbyene er de minste politiske enhetene, og fungerer som en forbindelse mellom folket og sektorene. Alle voksne innbyggere er medlemmer av det lokale celler?det, som det velges en komité fra.

De n?v?rende provinsgrensene ble bestemt i 2006 med m?l om ? desentralisere makten og fjerne assosiasjoner til det gamle systemet og folkemordet. Den forrige strukturen med tolv provinser tilknyttet de st?rste byene ble erstattet med fem provinser hovedsakelig basert p? geografi. De fem provinsene er Nordprovinsen, S?rprovinsen, Vestprovinsen, ?stprovinsen og Kigali (hovedstaden).

Forsvars- og utenrikspolitikk

Rwanda er medlem av Forente nasjoner (FN), Den afrikanske union (AU), Det ?stafrikanske fellesskap (EAC), Samveldet av nasjoner og Organisation internationale de la francophonie (OIF). Under Juvénal Habyarimana hadde landet sterk tilknytning til Frankrike, i tillegg til Belgia, den tidligere kolonimakten. Under RPF har landet derimot skapt tettere b?nd til nabolandene i Det ?stafrikanske fellesskap og med den engelsktalende verden. Diplomatiske forbindelser med Frankrike ble brutt i 2006 etter at en fransk dommer tiltalte ni rwandere i forbindelse med drapet p? Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira i 1994, og ble gjenopprettet igjen i 2009. Forholdet til Den demokratiske republikken Kongo var anspent etter Rwandas deltakelse i den f?rste og den andre krigen i Kongo. Den kongolesiske h?ren p?sto at Rwanda angrep troppene deres, mens Rwanda beskyldte den kongolesiske regjeringen for ikke ? sl? ned p? hutuoppr?rere i Nord- og Sud-Kivu-provinsene ?st i Kongo. Forholdene ble forverret da kongolesiske myndigheter anklaget Rwanda for ? st?tte oppr?rergruppa M23 under konflikten i ?st-Kongo i 2012. I 2015 er freden mellom landene blitt gjenopprettet og forholdet har blitt forbedret. Rwandas forhold til Uganda var ogs? anspent gjennom store deler av 2000-?rene etter et sammenst?t i mellom de to landene i 1999, da de st?ttet motstridende oppr?rsgrupper under den andre krigen i Kongo, men ble betydelig forbedret p? begynnelsen av i 2010-?rene. I 2019 ble forholdet mellom de to landene forverret, og Rwanda stengte grensene til Uganda.

Soldater fra RDF sammen med amerikanske soldater.

Foto: Staff Sgt. Kathrine McDowell

Rwandas forsvar (engelsk: Rwanda Defense Force, RDF; fransk: Forces Rwandaises de Défense) er den nasjonale h?ren i landet. Den best?r hovedsakelig av soldater fra den tidligere Rwandan Patriotic Army (RPA), og inkluderer H?ren (Rwanda Land Force), Luftforsvaret (Rwanda Air Force) og spesialenheter. Etter den vellykkede erobringen av landet i 1994 etter folkemordet i Rwanda, bestemte Rwandas patriotiske front (RPF) ? dele seg i en politisk divisjon (som beholdt RPF-navnet) og RDF, en milit?r divisjon som skulle tjene som den offisielle h?ren for den rwandiske staten. I 2019 hadde Rwandas forsvar en styrke p? 33 000 aktivt personell, i tillegg til 2000 paramilit?re styrker.

Forsvarsutgiftene representerer fortsatt en viktig del av nasjonalbudsjettet, hovedsakelig p? grunn av sikkerhetsproblemer langs grensene mot Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Uganda. I 2017 brukte Rwanda 1 % av sitt bruttonasjonalprodukt p? forsvaret. I 2010 ga FN ut en rapport som beskyldte den rwandiske h?ren for ? beg? omfattende menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten i Den demokratiske republikken Kongo under den f?rste og andre krigen i Kongo, men disse anklagene ble benektet av den rwandiske regjeringen.

Rettsvesen

Rwandas rettssystem er i stor grad basert p? tyske og belgiske sivilrettssystemer og sedvanerett. I henhold til grunnloven har Rwanda et uavhengig rettsvesen, selv om presidenten og senatet er involvert i utnevnelsen av h?yesterettsdommere. Domstolene er delt i to grupper, ordin?re og spesialiserte domstoler. De ordin?re domstolene best?r av h?yesterett, ?vre rett (High Court) og regionale domstoler, mens de spesialiserte domstolene er milit?re domstoler og et system med handelsdomstoler opprettet i 2011 for ? fremskynde rettstvister innen handel. Mellom 2004 og 2012 fantes et system med gacaca-domstoler. Gacaca er tradisjonelle rwandiske domstoler som ble drevet av landsbyer og lokalsamfunn, og ble gjeninnf?rt for ? stille folk som var mistenkt for folkemord for retten.

?konomi

Kaffeb?nner til t?rk i Maraba. Kaffe er blant Rwandas viktigste eksportvarer.

Foto: SteveRwanda aka Amakuru

Rwandas ?konomi ble hardt rammet under folkemordet i 1994, da landet hadde store tap av liv, manglende vedlikehold av infrastruktur, plyndring og ?deleggelse av viktige avlinger. Dette ga et stort fall i landets BNP og ?dela muligheten til ? tiltrekke seg private og eksterne investeringer. Landets ?konomi har derimot v?rt i sterk vekst i l?pet av 2000-tallet, og i 2019 var BNP per innbygger (PPP) ansl?tt til 2444 dollar, sammenlignet med 416 dollar i 1994. Denne vedvarende ?konomiske veksten har f?rt til redusert fattigdom i landet, og perioden med ?konomiske vekst mellom 2006 og 2011 reduserte andelen av landets befolkning som lever i fattigdom fra 57 % til 45 %. Landets infrastruktur har ogs? blitt forbedret, blant annet fordi kinesiske selskaper har foretatt investeringer.

Hovedstaden Kigali er Rwandas ?konomiske og finansielle sentrum.

Foto: Adrien K

Rwandas ?konomi er dominert av jordbruk til innenlandsk bruk. Rundt 90 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruksindustrien, s?rlig innen selvbergingsjordbruk, og jordbruk utgjorde anslagsvis 32,5 % av landets bruttonasjonalprodukt i 2014. De viktigste landbruksproduktene som dyrkes i landet er kokebananer, poteter, b?nner, s?tpoteter, maniok, hvete og mais. Kaffe og te er de viktigste eksportvarene. Matproduksjonen holder ofte ikke tritt med befolkningsveksten, og import av mat er derfor n?dvendig. Det drives oppdrett av husdyr som kyr, geiter, sauer, griser, kylling og kaniner. Fiske er relativt lite utbredt, og foreg?r hovedsakelig i Kivusj?en vest i landet.

Industrisektoren er begrenset og lite eksportorientert. Den sto for 14,8 % av landets BNP i 2014. Landet produserer sement, landbruksprodukter, drikkevarer, s?pe, m?bler, sko, plastvarer, tekstiler og sigaretter. Rwandas gruveindustri er en viktig bidragsyter til landets ?konomi, hvor metaller og mineraler som kassiteritt, wolframitt, gull og coltan utvinnes. Coltan brukes til produksjon av elektroniske apparater og mobiltelefoner.

I 2017 var de st?rste eksportmarkedene De forente arabiske emirater, Kenya, Sveits, DR Kongo, USA og Singapore, mens landet importerte mest fra Kina, Uganda, India, Kenya, Tanzania og De forente arabiske emirater. De viktigste importvarene er maskineri og utstyr, st?l, petroleumsprodukter, matvarer, sement og byggematerialer.

Landets valuta er rwandisk franc. Etter at Rwanda ble medlem av Det ?stafrikanske fellesskap i 2007, ble det lagt planer for en felles valuta kalt ?stafrikansk shilling, som er planlagt innf?rt 2024, etter ? ha blitt utsatt i 2012 og 2015.

Rwandas servicesektor led under resesjonen i slutten av 2000-?rene da bankl?n og utenlandske bistandsprosjekter og investeringer ble redusert. Sektoren kom seg igjen i 2010, da den bidro med 43,6 % av landets BNP. Servicesektoren omfatter finans, handel, hotell og restauranter, transport, lagring, kommunikasjon, forsikring, eiendom, forretningstjenester og offentlig administrasjon, inkludert utdanning og helse. Turisme er blant de raskest voksende n?ringene i landet, og er spesielt knyttet til landets mangfoldige natur og dyreliv. Rwanda er sammen med Uganda et av kun to land i verden hvor mennesker kan se gorillaer i trygge omgivelser, og flere tusen turister bes?ker landet ?rlig for dette form?let. 864 000 personer bes?kte landet i 2013, opp fra 504 000 i 2010.

?konomiske n?kkeltall	Verdi	% av BNP	?r, kilde
BNP	10,3 mrd US$		2019, Verdensbanken
Utviklingshjelp	0,62 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	2444 US$		2019, IMF

Infrastruktur og samferdsel

En vannpumpe i et landlig omr?de i Rwanda.

Foto: Jon Gos

Den rwandiske regjeringen prioriterte vannforsyningen i landet p? 2000-tallet ved ? ?ke andelen av nasjonalbudsjettet til dette form?let betydelig. I 2014 hadde 84,8 % av landets befolkning tilgang til trygt drikkevann. Tilgangen til sanit?ranlegg er ogs? forbedret, og i 2014 anslo UNDP at 83,4 % av befolkningen hadde tilgang til forbedrede sanit?ranlegg.

Kigali internasjonale lufthavn i hovedstaden Kigali.

Foto: SteveRwanda aka Amakuru

Rwandas kraftforsyning var fram til tidlig p? 2000-tallet basert p? vannkraft, der kraftverket i forbindelse med innsj?ene Burera og Ruhondo sto for 90 % av landets elektrisitetsproduksjon. En kombinasjon av mindre nedb?r og menneskelig aktivitet, deriblant drenering av Rugezi-v?tmarkene til dyrking og beiting, f?rte til at vannstanden i de to innsj?ene falt fra 1990 og utover. I 2004 var niv?ene redusert med 50 %, noe som f?rte til nedgang i kraftproduksjonen. Regjeringen rehabiliterte Rugezi-v?tmarkene, som forsyner Burera og Ruhondo med vann, og investerte i en ordning for ? utvinne metangass fra Kivusj?en, som i sin f?rste fase er forventet ? ?ke landets kraftproduksjon med 40 %. Pr 2014 hadde 19,8 % av befolkningen tilgang til elektrisitet.

Transport i Rwanda er basert p? veinettet. Til sammen har landet 12 000 km med vei, hvorav 1000 km er asfaltert. Asfalterte veier finnes mellom hovedstaden Kigali og de fleste andre st?rre byer og tettsteder i landet. Rwanda har ogs? veiforbindelse med nabolandene. Den viktigste formen for kollektivtransport er minibusser, som st?r for mer enn halvparten av all passasjerkapasitet.

Kigali internasjonale lufthavn i Kigali har flyvninger til flere internasjonale destinasjoner. De travleste rutene g?r til Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn i Kenya og Entebbe i Uganda. Det er én innenriksrute i landet, mellom Kigali og Kamembe lufthavn n?r byen Cyangugu i vest. I 2017 startet byggingen av Bugesera internasjonale lufthavn s?r for Kigali, som vil bli landets st?rste n?r den ?pnes. Det nasjonale flyselskapet er RwandAir, og landet betjenes av syv utenlandske flyselskaper.

Det er ingen jernbaner i Rwanda, men flere jernbanelinjer, deriblant en linje til nabolandet Tanzania, har v?rt planlagt.

Samfunn

Kalender og helligdager

I l?pet av ?ret er det 15 offentlige fridager i Rwanda. Den siste l?rdagen i hver m?ned er umuganda, hvor det over hele landet utf?res obligatorisk samfunnsarbeid fra kl. 08.00 til kl. 11.00. Deltakelse i umuganda er lovp?lagt, og unnlatelse fra ? delta kan resultere i bot. Rwandas uavhengighetsdag er den 1. juli, og feires til minne om landets uavhengighet fra Belgia den 1. juli 1962. I tillegg feires frigj?ringsdagen den 4. juli, som markerer at Rwandas patriotiske front (RPF) overvant Habyarimana-regimet og dermed avsluttet folkemordet i 1994. Minnedagen for folkemordet i 1994 markeres den 7. april, og den p?f?lgende uken er en offisiell sorguke.

Av religi?se h?ytidsdager er Jomfru Marias opptagelse i himmelen (15. august), f?rste og andre juledag (25. og 26. desember), de bevegelige kristne h?ytidene langfredag og andre p?skedag og de muslimske h?ytidene id al-fitr og id al-adha offentlige fridager. I tillegg er nytt?rsdag (1. januar) og dagen etter (2. januar) og Arbeidernes internasjonale kampdag (1. mai) fridager.

Utdanning

St Vincent de Paul-skolen i Muhihi.

Alle elever i Rwanda har plikt til ? fullf?re seks?rig grunnskole og tre?rig lavere videreg?ende skole. Skolen er gratis, men foreldre forventes ? bidra med kostnadene til barnas utdanning ved ? blant annet kj?pe skoleutstyr, st?tte l?rerutvikling og gi et bidrag til bygging av skoler. Rwanda er blant landene i Afrika s?r for Sahara med h?yest andel elever i grunnskolen, med 96,9 % i 2015. Likevel er det bare 60,4 % av dem som fullf?rer grunnskolen.

I 2018 var det 40 institusjoner for h?yere utdanning i Rwanda, hvorav 12 av dem var offentlige og 32 private. Det f?rste universitetet i Rwanda, Université nationale du Rwanda, ble ?pnet av regjeringen i 1963, med 49 studenter. I 2013 ble det offentlige Universitetet i Rwanda (University of Rwanda, UR) opprettet ved en sammensl?ing av flere utdanningsinstitusjoner i landet.

I 2018 var lesekyndigheten blant Rwandas befolkning over 15 ?r 73 %.

Massemedier

De st?rste radio- og TV-stasjonene er statlige, og flertallet av avisene i landet eies av regjeringen. Til sammen var det 34 radiostasjoner, 14 TV-stasjoner og 46 aviser i 2019. De fleste rwandere har tilgang til radio. Den st?rste radiostasjonen er den statlige Radio Rwanda. Tilgang p? fjernsyn er begrenset, og de fleste hjem i landet har ikke eget fjernsynsapparat. Digital-TV ble tilgjengelig i 2014, og et ?r senere var det sju operative nasjonale stasjoner.

Landets st?rste og eldste avis er engelskspr?klige The New Times, som ble etablert i 1995, Det finnes ogs? andre engelskspr?klige aviser, deriblant Rwanda Eye, Business Daily, News of Rwanda og The Rwandan; de to sistnevnte gis ogs? ut p? kinyarwanda.

Pressen i Rwanda er strengt begrenset. P? World Press Freedom Index, en ?rlig rangering av land etter pressefrihet gjort av Reportere uten grenser, rangeres Rwanda som nummer 155 blant 180 land. Aviser i landet driver rutinemessig selvsensur p? grunn av frykt for trakassering, trusler og nedleggelser.

Helse og levek?r

Butaro sykehus i Burera i Nordprovinsen.

Foto: Fran?ois Terrier

Rwanda sk?rer d?rlig p? de fleste levek?rsunders?kelser, og rangeres som nummer 157 av 189 p? liste over land etter HDI (2019). Andelen personer som lever i ekstrem fattigdom (under 1,90 dollar om dagen) er 55,5 % (2011).

Helsemessige forhold i Rwanda har historisk sett v?rt d?rlige, b?de f?r og like etter folkemordet i 1994. I 1998 d?de mer enn ett av fem barn f?r de fylte fem, ofte av malaria. P? begynnelsen av 2000-tallet har Rwanda derimot hatt forbedringer p? en rekke viktige helseindikatorer. Mellom 2005 og 2013 ?kte den forventede levealderen fra 55,2 til 64,0 ?r, d?deligheten for barn under 5 ?r falt fra 106,4 til 52,0 per 1000 f?dsler, og forekomsten av tuberkulose har falt fra 101 til 69 per 100 000 mennesker. Utbredelsen av hiv/aids, med en ansl?tt forekomst p? 3,1 % i 2016, er fremdeles relativt h?y. Forekomsten av hiv har hovedsakelig holdt seg stabil, med en nedgang siden slutten av 1990-?rene. Malaria og tuberkulose er fremdeles alvorlige helseproblemer i Rwanda, men begge sykdommene har hatt en nedgang i forekomst p? starten av 2000-tallet.

Landets helsesystem regnes for ? v?re blant de med h?yest kvalitet i Afrika. Helseforsikring ble obligatorisk for alle innbyggere i 2008, og i 2010 var over 90 % av befolkningen dekket. President Kagame gjorde helsevesenet til en av prioriteringene for utviklingsprogrammet ?Visjon 2020? (Vision 2020), og ?kte utgiftene til helsehjelp til 6,5 % av landets bruttonasjonalprodukt i 2013, sammenlignet med 1,9 % i 1996. Rwandiske myndigheter har arbeidet for ? styrke lokalsamfunnenes rolle i styring og medfinansiering av helsetjenester gjennom et system med helseforsikringsordninger kjent som mutuelles de santé eller bare mutuelles. Rwandas helsevesen driver 499 helsesentre, 476 helsestasjoner som hovedsakelig er involvert i polikliniske programmer som immunisering og familieplanleggingstjenester, samt 36 distriktssykehus.

Likestilling

Rwanda er et av de mest likestilte landene i Afrika, og i 2020 ble Rwanda plassert p? 9.-plass p? Global Gender Gap Report, en ?rlig rapport om likestilling i over 150 land. Rwandas parlament har den h?yeste prosentandelen kvinner i noe parlament i verden, med 63,8 % (2015), og er ett av bare tre land med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba.

Kultur

Musikk og dans

Tradisjonelle intore-dansere. Dans er en sentral del av den rwandiske kulturen.

Foto: Fanny Schertzer

Musikk og dans er sentrale deler av den rwandiske kulturen, og inng?r i lokale seremonier, festivaler, sosiale sammenkomster og i historiefortelling. De mest kjente tradisjonelle dansene, intore og amaraba best?r av tre komponenter: balletten (umushagiriro), som blir utf?rt av kvinner; ?heltedansen? (intore), som blir utf?rt av menn; og trommingen, ogs? tradisjonelt utf?rt av menn, p? trommer kjent som ingoma. Den mest kjente dansegruppa er Urukerereza (National Ballet of Rwanda), som ble etablert av president Habyarimana i 1974, og som opptrer b?de nasjonalt og internasjonalt.

Musikk har tradisjonelt sett blitt overf?rt muntlig, med musikkstiler som varierer mellom ulike folkegrupper i landet. For eksempel har hutuene humoristiske sangtekster om jakt og innh?sting, tutsiene har sanger som er sentrert rundt mot, krig og erobring, i tillegg til kveg, og twaene har sanger om deres bakgrunn som jegere. Trommer er det viktigste instrumentet innen rwandisk musikk, og de kongelige trommeslagerne hadde h?y status hos kongen (mwami) i kongeriket Rwanda. Trommeslagere spiller sammen i grupper av varierende st?rrelse, vanligvis mellom syv og ni personer. Landet har en voksende popul?rmusikkindustri, som er p?virket av regional musikk fra omr?dene rundt Afrikas store sj?er og av kongolesisk og amerikansk musikk. Den mest popul?re musikksjangeren er hiphop, med en blanding av dancehall, rap, ragga, R&B og dansepop.

Kunst

En rwandisk vevd kurv (agaseke).

Foto: Fanny Schertzer

Tradisjonell kunst blir laget over hele landet, og brukskunst som vevde kurver (agaseke) og boller er spesielt utbredt. Landet er kjent for imigongo, en unik kunstform der en bruker kum?kk. Den produseres hovedsakelig s?r?st i Rwanda, og har en historie som dateres tilbake til da regionen var en del av det uavhengige Gisaka-riket. Kum?kka er blandet med jord i forskjellige farger, gjerne r?dt, bl?tt, hvitt og svart, legges i treformer og formes i spiraler og ulike geometriske m?nstre. Andre vanlige h?ndverksprodukter inkluderer keramikk og treskj?ringer.

Tradisjonelle boligstiler benytter seg hovedsakelig av lokalt tilgjengelige materialer. Sirkul?re eller rektangul?re hus bygd i gj?rme med str?tak (kjent som nyakatsi) er de vanligste. Rwandiske myndigheter har satt i gang et program for ? erstatte disse med mer moderne materialer som b?lgeblikk.

Film og litteratur

Rwanda har ikke en lang historie med skrevet litteratur, men rwanderne har en sterk muntlig tradisjon som blant annet omfatter poesi og folkehistorier. Mange av landets moralske verdier og historiske detaljer har blitt videref?rt fra generasjon til generasjon. Den mest kjente rwandiske forfatteren var Alexis Kagame (1912–1981), som forsket p? og samlet mye av landets muntlige historie i bokform og skrev egen poesi.

Folkemordet i 1994 resulterte i fremveksten av litteratur med vitneberetninger, essays og fiksjon fra en ny generasjon forfattere. Det er produsert en rekke filmer om folkemordet i Rwanda, deriblant Golden Globe-nominerte Hotel Rwanda, 100 Days, Shake Hands with the Devil, Sometimes in April og Shooting Dogs; de fire siste har blitt filmet i Rwanda og har hatt overlevende fra folkemordet i rollebesetningen.

Mat og drikke

Rwandisk mat er basert p? lokale basismatvarer som produseres av det tradisjonelle selvbergingsjordbruket. Historisk har det variert blant landets forskjellige etniske grupper. Rwandiske basismatvarer inkluderer bananer, kokebananer (kjent som ibitoke), belgfrukter, s?tpoteter, b?nner og maniok. Mange rwandere spiser kj?tt kun noen f? ganger i m?neden. Tilapia er popul?rt blant de som bor i n?rheten av innsj?er og har tilgang til fisk. Poteten, som antas ? ha blitt introdusert i Rwanda av tyske og belgiske kolonister, er veldig popul?r. Ugali, lokalt kjent som ubugari (eller umutsima), best?r av maniok- eller av maismel kokt med vann til det f?r en gr?tlignende konsistens, og er en vanlig rett som spises i store deler av ?st-Afrika. Isombe er laget av moste maniokblader og servert med t?rket fisk. En typisk lunsj i Rwanda er vanligvis en buffet kjent som melange, best?ende av ovennevnte basismatvarer og av og til kj?tt. Grillspyd er den mest popul?re maten n?r rwanderne spiser ute om kvelden, og er vanligvis laget av geitekj?tt, men noen ganger ogs? av storfekj?tt, svinekj?tt eller fisk.

Melk, spesielt i en gj?ret form kalt ikivuguto, er en vanlig drikk i hele landet. Andre drikkevarer inkluderer et tradisjonelt ?l kalt urwagwa, som er laget av durra eller bananer, og som drikkes under tradisjonelle ritualer og seremonier.

Idrett

Den rwandiske syklisten Adrien Niyonshuti deltar p? rundbanesykling under Sommer-OL 2012.

Foto: Tim Regan

Tradisjonelt sett har idrett i Rwanda v?rt en form for feiring i form av konkurranser mellom personer under h?ytider eller som en m?te ? hedre bes?kende h?ytst?ende personer p?. Venner og familie, spesielt unge menn, viste ferdigheter og styrke ved slike begivenheter, og idretter som bryting, h?ydehopp og bueskyting har tradisjonelt v?rt utbredt. De mest popul?re idrettene i Rwanda i moderne tid er fotball, volleyball, basketball og friidrett. Cricket har vokst i popularitet, p? grunn av tilbakevendte flyktninger fra Kenya, som hadde l?rt ? spille det der. Sykling, som tradisjonelt sett f?rst og fremst har fungert som en transportm?te i Rwanda, har ogs? vokst i popularitet som en sport.

Rwanda har konkurrert i de olympiske leker siden 1984, og i de paralympiske leker siden 2004. Landet har ogs? deltatt i Samveldelekene siden det ble et medlem av Samveldet av nasjoner i 2009. Landets basketballandslag har vokst og blitt mer fremtredende siden midten av 2000-?rene, og herrelaget kvalifiserte seg til finalene i det afrikanske basketballmesterskapet fire ganger p? rad siden 2007. Rwandas fotballandslag har dukket opp i Afrikamesterskapet i fotball én gang, i 2004, men klarte ikke ? g? videre fra gruppespillet. Laget har ikke klart ? kvalifisere seg til konkurransen siden, og har aldri kvalifisert seg til VM. Rwandas ?verste fotballdivisjon er Rwanda Premier League. Rwandiske klubber deltar i Kagame Interclub Cup, en fotballkonkurranse for sentral- og ?stafrikanske lag, som siden 2002 er sponset av president Kagame.

Fotnoter

Type nummerering

Litteratur

• Adekunle, Julius (2007). Culture and customs of Rwanda. Westport: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33177-0. 
• Briggs, Philip; Booth, Janice (2006). Rwanda – The Bradt Travel Guide (3 utg.). London: Bradt Travel Guides. ISBN 978-1-84162-180-7. 
• Carney, J.J. (2013). Rwanda Before the Genocide: Catholic Politics and Ethnic Discourse in the Late Colonial Era. Oxford University Press. ISBN 9780199982288. 
• Chrétien, Jean-Pierre (2003). The Great Lakes of Africa: Two Thousand Years of History. Cambridge, MA: MIT Press. ISBN 978-1-890951-34-4. 
• Dallaire, Roméo (2005). Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda. London: Arrow Books. ISBN 978-0-09-947893-5. 
• Gourevitch, Philip (2000). We Wish To Inform You That Tomorrow We Will Be Killed With Our Families. London og New York: Picador. ISBN 978-0-330-37120-9. 
• King, David C. (2007). Rwanda (Cultures of the World). New York: Benchmark Books. ISBN 978-0-7614-2333-1. 
• Mamdani, Mahmood (2002). When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda. Princeton, NJ: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-10280-1. 
• Melvern, Linda (2004). Conspiracy to Murder: The Rwandan Genocide. London og New York: Verso. ISBN 978-1-85984-588-2. 
• Munyakazi, Augustine; Ntagaramba, Johnson Funga (2005). Atlas of Rwanda (p? fransk). Oxford: Macmillan Education. ISBN 0-333-95451-3. 
• Pottier, Johan (2002). Re-Imagining Rwanda: Conflict, Survival and Disinformation in the Late Twentieth Century. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-5215-2873-3. 
• Prunier, Gérard (1999). The Rwanda Crisis: History of a Genocide (2 utg.). Kampala: Fountain Publishers Limited. ISBN 978-2025-08-149-8. 

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Rwanda – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Rwanda – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
• (no) ?Rwanda? i Store norske leksikon
• (no) Statistikk og andre data om Rwanda i FN-sambandets nettsted

• ?Rwanda's eternal president, Paul Kagame?, video fra The Economist, p? Youtube