日本老年人就业潮：活跃在年轻人不愿干的岗位
| Radon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Radon | ||
| Symbol | Rn | ||
| Atomnummer | 86 | ||
| Utseende | fargel?s | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 8 | ||
| Periode | 16 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | edelgasser | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 222 u | ||
| Empirisk atomradius | 120 pm | ||
| Kovalent atomradius | 145 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f14 5d10 6s2 6p6 | ||
| Elektroner per energiniv? | 2, 8, 18, 32, 18, 8 | ||
| Oksidasjonstilstander | 0 | ||
| Krystallstruktur | kubisk flatsentrert | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | gass | ||
| Smeltepunkt | -71,15 °C | ||
| Kokepunkt | -61,85 °C | ||
| Molart volum | 22,4 · 10-3 m3/mol | ||
| Tetthet | 9,73 kg/m3 | ||
| Kritisk temperatur | 377 K | ||
| Kritisk trykk | 6,28 MPa | ||
| Fordampningsvarme | 16,4 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 2,89 kJ/mol | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,1 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 94 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | MV | ||
| Termisk konduktivitet | 0,00364 W/(m · K) | ||
Radon er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Rn og atomnummer 86. Atommassen (u) er 222.
Historie
[rediger | rediger kilde]Radon ble oppdaget i 1898 og dokumentert i 1900 av Friedrich Ernst Dorn. I 1908 ble radon for f?rste gang isolert av William Ramsay og Robert Whytlaw-Gray i tilstrekkelige mengder til ? kunne fastsl? gassens tetthet. De d?pte stoffet niton (Ni) fra latin nitens – lysende. Siden 1923 er navnet ?radon? det vitenskapelige anerkjente navnet.
Radon har – i likhet med radium – f?tt navnet sitt fra latin radius som betyr ?str?le?.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Radon er en radioaktiv edelgass, som har ?tte elektroner i sitt ytterste skall, P-skallet. I likhet med de andre edelgassene er radon sv?rt lite reaktiv, og den reagerer kun med fluor. Ved standard trykk og temperatur, er radon fargel?s, luktfri og smaksl?s. Men under smeltepunktet blir fargene fra lysegul til orange.
Radon er diamagnetisk, noe som betyr at den frast?tes av et eksternt magnetfelt. Radon er med sine 9,73 kg/m3, den tyngste gassen av grunnstoffene, og er den eneste edelgassen som er radioaktiv. Den er ogs? den sjeldneste gassen i atmosf?ren. Radon er ikke en giftig gass, men f?r du det i lungene kan det ?ke risikoen for lungekreft. Isotopen 222Rn er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av IARC.[1]
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Alle radon-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radon, er datterprodukter av uran, radium og thorium, og best?r av 5 isotoper: 218Rn med halveringstid 35 millisekund, 219Rn med halveringstid 3,96 sekunder, 220Rn med halveringstid 55,6 sekunder, 222Rn med halveringstid 3,8235 d?gn og 223Rn med halveringstid 23,2 minutter. 223Rn avgir betastr?ling, mens de fire andre avgir alfastr?ling. I tillegg finnes 30 kjente isotoper, hvorav de mest stabile er 211Rn med halveringstid 14,6 timer, 210Rn med halveringstid 2,4 timer og 224Rn med halveringstid 107 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.[2]
CAS-nummer: 10043-92-2
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Radongass er et datterprodukt av uran som det forekommer mye av der det er alunskifer og/eller granitt. Radon finnes naturlig i jordluft mange steder, ogs? i Norge. Den utgj?r et problem n?r det blir h?ye konsentrasjoner i inneluften p? grunn av lekkasjer fra grunnen. Direktoratet for str?levern og atomsikkerhet anbefaler at radonkonsentrasjonen m?les i alle norske hus. Dette gj?res med sporfilmmetoden. DSA har laget risikokart for om lag halvparten av norske kommuner.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Radon brukes til str?lebehandling av kreft og til kontroll av sveiseskj?ter. I hydrologi kan vannets radoninnhold indikere andelen av grunnvann, siden overflatevann ikke inneholder radon.
Helserisiko
[rediger | rediger kilde]If?lge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den nest viktigste ?rsaken til lungekreft i USA, etter r?yking.[3][4] Hvor risikabelt radon er for den enkelte, har stor sammenheng med r?ykevaner. I en omfattende unders?kelse utf?rt av det engelske Health Protection Agency i 2009[5], beregner man den sammenlagte individuelle risikoen for ? d? av lungekreft i l?pet av livet (frem til 75 ?rs alder) for en person som aldri har r?ket og som har bodd i et helt radonfritt hus, til ? v?re 0,41 %. Dersom denne personen har bodd i lang tid (30 ?r) i et hus med 200 Bq/m3, ?ker risikoen til 0,53 %. Ved 800 Bq/m3 ?ker den til 0,92 %. For en som har r?ket hele livet, angir den engelske kilden at risikoen for ? d? av lungekreft vil v?re omkring 15 % dersom han bor radonfritt. Dersom denne personen har bodd lenge i et hus med 200 Bq/m3, ?ker risikoen til 19 % i den engelske rapporten. Ved 800Bq/m3, er risikoen for r?keren hele 30 %. Andre studier har funnet at risikoen fra radon f?lger en U-formet kurve, der radonforekomst f?rer til lavere kreftrisiko for lave verdier, og man skal opp til 1000 Bq/m3 f?r tiltak blir n?dvendig.[6][7]
Radon i norske boliger
[rediger | rediger kilde]
Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden som har st?rst konsentrasjon av gassen. Det er gjort m?linger og ansl?tt at en av ti, eller 170 000 boliger, har for h?ye radonverdier i Norge.[8]
Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning p? maksimum 100 Bq/m3 i bygg for varig opphold. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. str?levernforskriften § 6, tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3. Gjeldende byggteknisk forskrift TEK17 § 13-5 setter krav om radonsikring av nybygg. I samarbeid med DSA har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg, resultatene finner man p? sidene til str?levernet. Her finner man informasjon om m?ling, tiltak og sikring.[9]
M?ling av radon kan gj?res med en digital radonm?ler. Digitale radonm?lere gir en indikasjon p? svingninger i radonniv?, samt gjennomsnittlig eksponering via et digitalt display.
Det brukes i dag flere typer variasjoner for ? forhindre ?kt niv? av radon i norske hjem. Et vanlig produkt som ofte brukes i b?nn eksempelvis ved gulv er radonsperre. Dette for ? hindre radongassen ? trenge inn gjennom konstruksjon[10]
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ?IARCs liste over kreftfremkallende stoff i kategori 1?. Arkivert fra originalen 1. juli 2010. Bes?kt 13. mai 2008.
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radon Arkivert 15. mai 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Statens str?levern - Helserisiko. Publisert 14. juli 2006 Arkivert 20. desember 2007 hos Wayback Machine. Bes?kt 25. oktober 2008
- ^ WHO – Radon Bes?kt 25. oktober 2008
- ^ Health Protection Agency – Radon and Public Health. Arkivert 31. januar 2012 hos Wayback Machine. Publisert 2009
- ^ Fra fysikkens verden, 3/11 Bes?kt 8. mars 2017
- ^ Fra fysikkens verden, 4/14 Bes?kt 8. mars 2017
- ^ TV2 nyhetene – én av ti har farlig radon. Publisert 16. juni 2008 Bes?kt 25. oktober 2008
- ^ Statens str?levern - radon. Bes?kt 29.11.2013
- ^ ?Delta Radonsperre | Nortett?. nortett.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Bes?kt 3. desember 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Milj?status i Norge: Radon
- Om Radon, fra nettsidene til Direktoratet for str?levern og atomsikkerhet