“结石宝宝”父亲改判无罪：准备申请国家补偿
| meter | |||
|---|---|---|---|
 Historisk International Prototype Meter-stang, laget av en platina- og iridiumslegering, som var standarden fra 1889 til 1960. | |||
| Generell informasjon | |||
| Navn | meter | ||
| Enhetssystem | SI | ||
| Enhet av | lengde | ||
| Enhetssymbol | m | ||
Meter er den grunnleggende SI-enheten for m?ling av lengde, med symbol m.[1]
én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i l?pet av 1/299 792 458 sekund.[2] Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for m?l og vekt.[2]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Meter kommer av fransk métre, som igjen kommer av gresk métron, ?m?l?. Gjennom den indoeuropeiske roten *mē-, ?m?le?, er ordet beslektet med bl.a. norsk ?m?l?.[3]
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Det f?rste eksemplaret av meteren ble st?pt i bronse i Frankrike i 1795.
Med denne som mal, ble det lagd 16 eksemplarer i marmor som ble plassert p? forskjellige steder i Paris for ? gj?re allmennheten kjent med det nye metriske m?lesystemet. Det franske nasjonalkonventet plasserte dem p? de travleste stedene i byen fra februar 1796 til desember 1797.
Av disse seksten er det n? kun to igjen, og det er bare en av disse to som fremdeles er p? sin opprinnelige plass, p? adressen 36 rue de Vaugirard.[4]
Frankrike var det f?rste landet som tok i bruk metersystemet (i praksis fra 1812).
I 1799 ble en prototyp p? en meter laget i platina, og i 1889 ble den f?rste internasjonale prototypen p? en meter laget i en legering av platina og iridium.
Definisjonen p? hva en meter er, har endret seg gjennom ?rene:[5]
| ?r | Definisjon |
|---|---|
| 1791 | Den franske nasjonalforsamlingen aksepterer 30. mars et forslag fra det franske vitenskapsakademiet om at én meter skal tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris. |
| 1906 | 1 000 000?0,64384696 b?lgelengder av den r?de linjen i kadmiumspektrumet i luft. |
| 1960 | 1 650 763,73 b?lgelengder av radioaktive b?lger produsert av et atom av krypton-isotopen 85Kr som g?r fra energiniv?et 2p10 til 5d5.[6][7] B?lgelengden er: λ = 1 m/1 650 763,73 = 0,605 780 211 μm |
| 1983 | Strekningen lys forplanter seg i vakuum i l?pet av n?yaktig 1?299 792 458 sekund. |
Meterkonvensjonen
[rediger | rediger kilde]Meterkonvensjonen av 20. mai 1875 er en internasjonal teknisk-vitenskapelig traktat mellom en rekke land. Den gir grunnleggende forutsetninger for at m?linger skal kunne v?re ensartet over hele verden. Meterkonvensjonen ble dermed grunnlaget for SI og bygger p? franske forskningsstudier av meteren som ny m?leenhet p? slutten av 1700-tallet.
Norge har som ett av mange land undertegnet meterkonvensjonen. Den ble ratifisert ved kongelig resolusjon av 5. mai 1875, og Stortinget vedtok enstemmig den 26. mai samme ?r at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen. Det metriske systemet ble endelig innf?rt i Sverige og Norge i 1889.
1 meter i andre enheter
[rediger | rediger kilde]|
1 meter er lik:
|
Og motsatt:
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ?Meter?. Store norske leksikon. Bes?kt 4. april 2023.
- ^ a b ?Resolution 1 of the 17th CGPM (1983): Definition of the metre?. The 17th Conférence Générale des Poids et Mesures (CGPM) (p? engelsk). 1983. Bes?kt 15. mars 2016.
- ^ de Caprona, Yann (2014). Norsk etymologisk ordbok. Kagge forlag. s. 1297. ISBN 9788248913863.
- ^ Koordinater for Mètre étalon ved 36 rue de Vaugirard: 48°50′57,5″N 2°20′07,9″?
- ^ Penzes, William B. ?Time Line for the Definition of the Meter? (PDF) (p? engelsk). Bes?kt 4. april 2023 – via nist.gov.
- ^ Connes, Alain (mars 2012). ?On the fine structure of spacetime?. On Space and Time (p? engelsk). doi:10.1017/CBO9781139197069.005. Bes?kt 4. april 2023 – via researchgate.net.
- ^ ?The International System of Units (SI)? (PDF) (p? engelsk) (8 utg.). Det internasjonale byr? for m?l og vekt. 2006: 148. ISBN 92-822-2213-6. Bes?kt 4. april 2023.
| Baseenheter: |  | |
|---|---|---|
| Avledede enheter: | ||
| Godkjent for bruk med SI: | ||
| Se ogs?: | ||