大师用车|车辆断电致使CD机被锁死 4S店索要解
Konged?mmet Mann og ?yene var et norr?nt konged?mme som eksisterte i De britiske ?yer mellom 1079 og 1266, og kongene var vasaller under kongene av Norge.
Konged?mmet besto av to deler, Sodor og Norer, det vil si nord?yene og s?r?yene, fra henholdsvis norr?nt Suereyjar, som omfattet Hebridene, ?yene utenfor det som i dag er Skottland, og Man som var den s?rligste andelen, og Norereyjar, Shetlands?yene og Orkn?yene. I 1164 ble konged?mmet delt i to, konged?mmet Hebridene og konged?mmet Mann.
Selv i dag er biskopen p? Man geistlig leder av Sodor og Man bisped?mme.
Tilblivelse
[rediger | rediger kilde]Konged?mmet oppsto da Godred Crovan erobret Man i 1079 fra en annen nordboer, antagelig fra Dublin. Godred Crovan er en uklar figur, og om han kom opprinnelig fra Irland eller Island er usikkert, men han hadde deltatt i Harald Hardr?des store norske h?r da denne invaderte England, og etter nederlaget ved slaget ved Stamford bro dukket han opp noe f? ?r senere i Man. Hans to f?rste fors?k p? ? ta Man var mislykket og han ble beseiret, og det var f?rst med hans tredje fors?k at han erobret Man ved det avgj?rende slaget ved Skakafjell, dagens Sky Hill p? Man. Tidligere hadde Man f?rst blitt herjet og plyndret av nordboere for de nordlige ?yene og Norge, fra rundt 900-tallet hadde de begynt ? bosette seg i stadig st?rre antall, og antagelig kom det ogs? nordboere fra Irland og Dublin. F?r Godred klarte ? f? herred?mme over Man var ?ya underlagt de norr?ne jarld?mmene p? Shetland og Orkn?yene og det norr?ne konged?mmet Dublin.
I henhold til Kr?niken om kongene av Mann og ?yene fra en gang p? 1200-1300-tallet, da Godred Crovan d?de i 1095 ble han etterfulgt av Lagman Godredsson (L?gmaer) som hans eldste s?nn, og fortsatt ? styre i sju ?r.[1] De numeriske kalkuleringene og kronologien i denne kilden er tvilsom,[2] og det er usikkert om Lagmans styre begynte f?r Magnus Berrf?tt kom, under Magnus’ overherred?mme, eller selv etter at Magnus ble drept.[3] Til tross for usikkerhet som omgir begynnelsen av hans styre, avsl?rer denne kr?niken at Lagman sto overfor fortsatt motstand fra innenfor sin egen slekt i form av p?g?ende oppr?r fra sin bror Harald.[4]
Godred etterlot seg tre kjente s?nner, Lagman, Olav og Harald. Mellom br?drene oppsto det straks uforsonlig strid om makten etter at Godred d?de i 1095. Lagmann kvittet seg med broren Harald ved ? stikke ?ynene ut p? ham, som da forsvinner fra de historiske nedtegnelsene, hovedsakelig Kr?niken om kongene av Mann og ?yene som ble skrevet p? Man. Lagman har knapt etablert seg p? Man f?r den norske kongen Magnus Berrf?tt i 1098 kom med en stor norsk fl?te for ? etablere norsk autoritet p? de norr?ne ?ynene. Han gjorde Man til sitt hovedkvarter, sentralt plassert i Irskesj?en, og bygde minst to borger der. Godreds s?nner underkastet seg klokelig. Etter den andre h?rferden til Irskesj?en d?r Magnus Berrf?tt i 1103 i et d?rlig forberedt slag p? Irland. P? Man er Lagman allerede forsvunnet fra de historiske kildene og det er hans yngre bror Olav som blir den neste kongen av Man, men ogs? han underkaster seg Norgesveldet ved Norges nye konge, Sigurd Magnusson, ogs? kalt for Sigurd Jorsalfare. Det er Godreds etterkommer gjennom Lagman og Olav som styrte Man og ?yene fram til Somerled og hans styrte Man fram til slutten av konged?mmet i 1265. Man og konged?mmet ble annektert av kong Aleksander III av Skottland, men selv s? sent som i 1275 fors?kte Godred IV Magnusson, s?nn av den siste kongen av Man ? holde p? ?ya som et selvstendig konged?mme, men falt i slaget ved Ronaldsway og ble antagelig selv kastet i en massegrav p? slagmarken.
Konged?mmets omfang
[rediger | rediger kilde]Konged?mmet dekket ?yene nord i Irskesj?en og utenfor vestkysten av fastlandet Skottland. Spesifikt var dette:
Konged?mmet Mann var sentrert rundt Man, men beholdt kontakten med Hebridene, mens de indre Hebridene dannet sitt eget konged?mme, eller h?vdingd?mme. I den grad jarled?mmet Orkn?yene var en del av konged?mmet Man omfattet det ogs? deler av det skotske fastlandet som Sutherland, Caithness og Inverness. Konged?mmet Man hadde betydelig innflytelse p? de fjerne vestlige delene av dagens Skottland og de ?stlige delene av Irland som Furness og Whithorn, og samtidig omr?der i s?rlige Skottland som Argyll og Galloway. Over disse omfattende omr?dene var det aldri h?ndfast autoritet, og i mange tilfeller var den mer formell enn reell, og til tider var styrkeforholdet at konged?mmet m?tte underkaste seg kongene i Dublin og kongene i Jorvik
Avslutningen av konged?mmet
[rediger | rediger kilde]B?de Hebridene og Man ble avgitt til Skottland av kong Magnus Lagab?te av Norge i 1266 i henhold til Perthtraktaten. Da Man senere ble tatt av England, og er i dag er en selvstyrt kronbesittelse av Storbritannia forble Hebridene og Clyde-?yene en del av Skottland. Jarled?mmet Orkn?yene klarte ? holde seg uavhengig fram til 1471.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oram (2011), s. 48; Oram (2000), s. 20–21; Candon (1988), s. 404; Power (1986), s. 116; Anderson (1922), s. 98; Munch; Goss (1874), s. 54–55.
- ^ Forte; Oram; Pedersen (2005), s. 235; Oram (2000), s. 20–21, 58, 83 n. 34.
- ^ Power (1986), s. 116.
- ^ Oram (2011), s. 48–49; Forte; Oram; Pedersen (2005), s. 235; Hudson (2005), s. 198; Power (2005), s. 11–12; Oram (2000), s. 21, 58; Power (1986), s. 115; Anderson (1922), s. 98; Munch; Goss (1874), s. 54–55.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anderson, A.O., red. (1922): Early Sources of Scottish History, A.D. 500 to 1286. Bind. 2. London: Oliver and Boyd.
- Candon, A. (1988): ?Muirchertach Ua Briain, Politics and Naval Activity in the Irish Sea, 1075 to 1119? i: Mac Niocaill, G.; Wallace, P.F.: Keimelia: Studies in Medieval Archaeology and History in Memory of Tom Delaney. Galway: Galway University Press. s. 397–416
- Forte, A.; Oram, R.D.; Pedersen, F. (2005): Viking Empires. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-82992-2.
- Hudson, B.T. (2005): Viking Pirates and Christian Princes: Dynasty, Religion, and Empire in the North Atlantic. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-516237-0.
- Munch, P.A.; Goss, A, red. (1874): Chronica Regvm Manni? et Insvlarvm: The Chronicle of Man and the Sudreys. Bind 1. Douglas, IM: Manx Society.
- Oram, R.D. (2000): The Lordship of Galloway. Edinburgh: John Donald. ISBN 0-85976-541-5.
- Oram, R.D. (2011): Domination and Lordship: Scotland 1070–1230, bind 3 i The New Edinburgh History of Scotland. Edinburgh: Edinburgh University Press. ISBN 978-0-7486-1496-7.
- Power, R. (1986): ?Magnus Barelegs' Expeditions to the West? i: Scottish Historical Review. 65 (2): 107–132. eISSN 1750-0222. ISSN 0036-9241. JSTOR 25530199.
- Power, R. (2005): ?Meeting in Norway: Norse-Gaelic Relations in the Kingdom of Man and the Isles, 1090–1270? (PDF). Saga-Book. 29: 5–66. ISSN 0305-9219. Arkivert fra originalen (PDF) den4. desember 2013 via Viking Society Publications.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]- Mans historie
- Liste over konger av Man og ?yene
- Liste over jarler av Orkn?yene
- Sodor og Man bisped?mme
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The Diocese of Sodor and Man. History. Map
- Diocesan History – Chapter II Scandinavian Period (? 850 — 1275)
Finnmark · F?r?yene · Gr?nland · Sudreyar (Hebridene) · Hjaltland (Shetland) · Island · Man · Orkn?yene |  | |