脂肪肝吃什么中药


Klarabrannen i Stockholm 1751 (svensk Klarabranden) var en bybrann som br?t ut p? Norrmalm. Brannen er datert til l?rdag 8. juni, som tilsvarer l?rdag 19. juni etter den gregorianske kalender (som Sverige innf?rte 1753). Den fikk navn etter Klara Kyrka, som brant ned til grunnen. Brannen ble en katastrofe. Den herjet en stor del av datidens bebyggelse p? Norrmalm, 221 g?rder ble helt ?delagt, og rundt 1000 mennesker ble husville. Brannen spredte seg til S?dermalm og regnes som den mest voldsomme brannen som har rammet Stockholm.[1]
Forl?pet
[rediger | rediger kilde]Brannen ble varslet med kirkeklokker litt etter 12 middag. Det bl?ste storm. Ilden spredte seg meget raskt med vinden (mot s?r, senere mot s?rvest). Derimot lyktes folk i ? begrense ilden der de hadde sidevind eller vinden i ryggen enda de knapt hadde andre redskaper enn sm? h?ndspr?yter, l?rb?tter, ?kser og brannhaker. Den nyinnsatte kong Adolf Fredrik deltok selv aktivt i slukningsarbeidet.[2]
Hvor brannen n?yaktig begynte var i begynnelsen usikkert, men det var i kvartalet vest for Drottninggatan hvor det brant. Etterp? ble det fastlagt at det begynte i fargeriet Bl? Handen hos fargeren John Mauritz Engerwiller. Hans eiendom l? p? det stedet hvor dagens varehus ?hléns City finnes.[3]
Ilden n?dde Klara kyrka. T?rnet brant som en fakkel og styrtet sammen, likes? med kirkehvelvet. Kirken brant ned til grunnen, men klokkeren Petter Tideman greide ? redde ut kirkes?lvet. Heten var s? voldsom at gravsteinene inne i kirken sprakk og falt ned i gravene. Kirkeklokkene smeltet og ble senere gjenfunnet som store jernmalmklumper.[4] En del av takets kobberplater fl?y gl?dende over Riddarfj?rden (en arm av M?laren), minst en halv km i s?rvest og helt fram til S?dermalm hvor de sammen med gnistregnet tente p? bygninger ved Skinnarviksberget. Deretter spredte brannen seg over Hornsgatan, da som n? bydelens hoved?re, mot Zinkensdamm og g?rderne ved Hornskroken.[5]
Brannen utviklet seg til en ildstorm, og hele Klara var et flammehav, og kan sammenlignes med ildstormene som kom i forbindelse med bombingen av tyske byer under den andre verdenskrig.[1] Da kvelden kom l? store deler av Klara forsamling fra Drottninggatan og ned til Klara sj? i ruiner. Klara sj?s strandlinje l? ved den tiden lengre ?stover, omtrent i Vasagatans strekning. Brannen flammet opp igjen og igjen, og stormet fortsatt. F?rst ved tretiden om s?ndagsmorgenen var brannen under kontroll.[6] Det r?dde panikk. Det var mistanke om at brannen var p?satt og mordbrann.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Grandien, Bo (1968): Stockholm i l?gor, s. 23
- ^ Friman, Helena; S?derstr?m, G?ran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder, s. 84
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i l?gor, s. 25
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i l?gor, s. 27
- ^ Friman, Helena; S?derstr?m, G?ran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder, s. 85
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i l?gor, s. 32
- ^ Grandien, Bo (1968): Stockholm i l?gor, s. 31
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Friman, Helena; S?derstr?m, G?ran (2008): Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgitt av Stockholm by. Nordqvist, Sven (illustrat?r). Stockholm: Wahlstr?m & Widstrand. Libris 10736828. ISBN 978-91-46-21843-2
- Grandien, Bo (1968): Stockholm i l?gor. Stockholm: Bonnier. Libris 8198033
- Gi?ding, Olof Justinus (1751): W?d-elds minne, ?fwer then olyckeliga elden i Stockholm, som upkom i St. Clar? f?rsamling..., Stockholm. Libris 2430787