蓝田 县妇联举行“贫困母亲两癌”救助款发放仪式

Fidel Castro Fidel Alejandro Castro Ruz
F?dt		Fidel Alejandro Castro Ruz 13. aug. 1926 Birán (Oriente Province, Republic of Cuba)
D?d		25. nov. 2016 (90 ?r) Havanna
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, partisan, journalist, revolusjon?r, statsmann
Utdannet ved		Universitetet i Havanna (1945–1950; akademisk grad: doktor, studieretning: lov og rett) Colegio de Belén (1945–1945)
Ektefelle		Mirta Diaz-Balart (1948–1955) Dalia Soto del Valle (1980–2016)
Partner(e)		Natalia Revuelta Clews (–) Dalia Soto del Valle (1961–1980) évelyne Pisier (1964–1968)
Far		ángel Castro y Argiz
Mor		Lina Ruz González
S?sken		Juanita Castro Ramón Castro Ruz Raúl Castro Lidia Castro Argota Emma Castro
Barn		9 oppf?ringer Alina Fernández Fidel ángel Castro Diaz-Balart Jorge ángel Castro Fransiska Pupo Antonio Castro- Soto del Vale Alex Castro -Soto Alexis Castro-Soto Alejandro Castro-Soto ángel Castro-Soto
Parti		Cubas kommunistparti (1965–) Partido Ortodoxo (–1951) 26. juli-bevegelsen (1955–1965) Organizaciones Revolucionarias Integradas (1961–1962) Partido Unido de la Revolución Socialista de Cuba (1962–1965)
Nasjonalitet		Cuba
Gravlagt		Cementerio de Santa Ifigenia
Medlem av		Partido Ortodoxo 26. juli-bevegelsen
Utmerkelser		41 oppf?ringer Helt av Sovjetunionen (1963) Leninordenen (1972) Jubileumsmedaljen i anledning av 30-?ret for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1975) Oktoberrevolusjonsordenen (1976) Kjede av Den hvite l?ves orden (1972) Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (1972) Georgi Dimitrov-ordenen (1972) Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1973) Jamaicaordenen (1977) Fortjenstordenen (1977) Karl Marx-ordenen (1986) Ordensb?nd av Den aztekiske ?rns orden (1988) Klement Gottwald-ordenen (1986) Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella (1998) Storkors med kjede av Det gode h?ps orden (1998) Storkors av Malis nasjonalorden (1998) 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2000) Frigj?rerens orden (2000) Kongerikets kroneorden (2001) Quetzalordenen (2009) Ordenen O.R. Tambos f?lgesvenner (2009) Stern der V?lkerfreundschaft (1972) Konfucius' fredspris (2014) Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris Lenins fredspris (1961) Republikkens emblem (2000) 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2010) ?resdoktor ved San Marcos nasjonale universitet Leninordenen (1986) Timor-Lestes orden (2010) Ho Chi Minh-ordenen (1989) Omar Torrijos Herreras orden (2009) Agostinho Neto-ordenen (1992) Belize-ordenen (1999) Nilens orden (1959) Jugoslavias store stjernes orden (1986) Bintang Mahaputera Adipurna (1960) José Marti-ordenen ?resdoktor ved Statsuniversitetet i Moskva Leninordenen (1963) Order of Eduardo Mondlane, 1st class (1988)
Cubas president
2. desember 1976–24. februar 2008
Visepresident		Raúl Castro
Forgjenger		Osvaldo Dórticos Torrado
Etterf?lger		Raúl Castro
Cubas statsminister
16. februar 1959–2. desember 1976
President		Manuel Urrutia Lleó (1959) Osvaldo Dorticós Torrado (1959-1976)
Forgjenger		José Miró Cardona
Etterf?lger		ingen
F?rstesekret?r i det cubanske kommunistpartiet
24. juni 1961–19. april 2011
Andresekret?r		Raúl Castro
Forgjenger		Blas Roca
Etterf?lger		Raúl Castro
Generalsekret?r i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner
16. september 2006–24. februar 2008
Forgjenger		Abdullah Ahmad Badawi
Etterf?lger		Raúl Castro
10. september 1979–6. mars 1983
Forgjenger		Junius Richard Jayawardene
Etterf?lger		Neelam Sanjiva Reddy
Signatur
Fidel Castro p? Commons

百度 强监管之下，今年银行业务打算怎么开展？上证报记者从银行了解到，不少银行提出零售先行的经营策略。

Fidel Alejandro Castro Ruz (1926–2016) var en cubansk kommunistisk revolusjon?r og diktator. Han var statsminister fra 1959 til 1976 og president fra 1976 til 2008.

Castro ble statsminister i januar 1959 etter Den cubanske revolusjonen, da 26. juli-bevegelsen styrtet Fulgencio Batista, og omgjorde i l?pet av perioden 1959–1965 Cuba til den f?rste sosialistiske stat p? den vestlige halvkule. Han var statsminister frem til 1976, og overtok deretter vervet som Cubas president. P? Cuba gjennomf?rte han en radikal jordreform og kollektivisering av landbruket og nasjonalisering av bedrifter, bekjempet analfabetisme gjennom en vellykket alfabetiseringskampanje og bygget ut et gratis helsetjeneste- og utdanningssystem. Samtidig har han blitt kritisert for ? bryte menneskerettighetene og for d?rlig ?konomisk politikk. 31. juli 2006 overga Fidel Castro presidentembetet midlertidig til sin bror, visepresident Raúl Castro, etter at en alvorlig tarmlidelse tvang ham til sykesengen. Castro var da den statslederen i verden som hadde sittet lengst ved makta. 19. februar 2008 kunngjorde han via partiavisen Granma at han ikke tok gjenvalg som president. Nasjonalforsamlingen valgte Fidels bror Raul Castro som ny president. Han fortsatte som f?rstesekret?r i kommunistpartiet fram til han trakk seg i april 2011.

Bakgrunn

Liv og virke f?r revolusjonen (1926–1952)

Barndom (1926–1945)

Fidel Alejandro Castro Ruz ble f?dt den 13. august 1926 utenfor ekteskap ved en sukkerplantasje i Birán, n?r Mayarí, i det som n? er provinsen Holguín i det ?stlige Cuba. Han var den tredje s?nnen til ángel Castro y Argiz, en arbeiders?nn som hadde innvandret fra den fattige regionen Galicia i det nordvestlige Spania. Faren var falangist, tilhenger av Franco, og hadde opprinnelig kommet som soldat til Cuba for ? sl? ned nasjonale frigj?ringsbevegelsen. Faren tjente seg rik gjennom ? ha arbeidet for UFCO (United Fruit Company), som han senere ble kontrakt?r for, og investeringer. For fortjenesten kj?pte han land fra UFCO og anla en sukkerplantasje som leverte varer til UFCO. Etter hvert investerte han i butikk, bakeri, sagbruk og nikkelgruve. P? det meste levde og arbeidet ca. 300 familier p? eiendommen. Fidels mor, Lina Ruz González, som var husholderske, var ogs? av galisisk avstamning. Castros far var gift med en annen kvinne, Maria Luisa Argota, til Castro var 17 ?r, og faren anerkjente ikke Fidel som sin s?nn f?r dette ekteskapet var over. og under oppveksten m?tte han leve med sin illegitimitet i tillegg til at han ble flyttet fra fosterhjem til fosterhjem. I barndommen ble han ofte nedsettende omtalt som ?j?de? fordi han ikke var d?pt.

Som fem?ring ble Fidel sendt til privatundervisning hos en l?rerinne i Santiago de Cuba. Han mistrivdes, og som ?tte?ring ble han sendt p? den kristne internatskolen Hemanos de Salle, men ble utvist grunnet d?rlig oppf?rsel. I 1938 ble han sammen med Raul sendt til jesuittenes skole Colegio Dolores i Santiago de Cuba, og i 1942 til Colegio de Belén (en annen jesuittskole) i Havanna. Fidel utmerket seg som en s?rs dyktig elev. Han og Raul ble en periode utvist fra skolen fordi de hadde gjort oppr?r.

Fidel Castro har seks s?sken, to br?dre og fire s?stre – alle f?dt utenfor ekteskap:

• Angelita (f.1923)
• Ramon (f.1924)
• Raul (f.1931)
• Juanita (f.1933)
• Enma (f.1935)
• Agustina (f.1938)

I tillegg har Fidel to halvs?sken (Lidia og Pedro Emilio) fra farens f?rste ekteskap.

Studier og aktivisme (1945–1952)

Castro utdannet seg til jurist ved Universitetet i Havanna. Til tross for at Castro if?lge seg selv var ?politisk analfabet? p? dette tidspunktet, bemerket han seg som en radikal studentaktivist ved universitetet. Han var lidenskapelig opptatt av antiimperialisme, og rettet sterk kritikk mot USAs innflytelse p? Cuba og i Latin-Amerika for?vrig.

I 1947 meldte han seg inn i partiet Partido Ortodoxo, som var ledet av den karismatiske Eduardo Chibás (som begikk selvmord under et radioprogram i 1951). Partiet var ikke marxistisk, men hadde kamp mot korrupsjon og forsvar av nasjonale interesser som noen av sine fanesaker.

I 1947 deltok Castro i planleggingen av ekspedisjon for ? styrte diktatoren i Den dominikanske republikk, Rafael Trujillo. Denne ekspedisjonen ble derimot aldri noe av fordi Trujillo truet med ? starte krig mot Cuba dersom den ble gjennomf?rt. I april 1948 deltok han p? en studentkongress i Bogotá i Colombia, og m?tte den liberale opposisjonspolitikeren Jorge Eliécer Gaitán, som ble drept to dager etterp?, noe som regnes som en sentral hendelse i nyere colombiansk historie. Attentatet f?rte til voldelige sammenst?t mellom de r?dende konservative–med st?tte fra h?ren–og liberale, kjent som Bogotázo. Castro bistod de liberale gjennom ? stjele v?pen fra en politistasjon, men den etterf?lgende politietterforskningen konkluderte med at Castro ikke hadde v?rt involvert i noen drap. Tilbake p? Cuba giftet Castro seg med Mirta Díaz-Balart, en filosofistudent fra en rik familie som ogs? studerte ved Universitetet i Havanna, samme ?r.

Castro planla ? stille som presidentkandidat for Orthodoxo i valget som var planlagt i 1952, men partiledelsen nektet ? nominere ham p? grunn av sine radikale standpunkter, og Castro m?tte n?ye seg med ? stille som kandidat for Representantenes hus. Meningsm?linger viste at partiet kunne ha vunnet valget, men valget ble aldri avholdt, da general Fulgencio Batista tok makten i et milit?rkupp og erkl?rte seg som president 10. mars 1952.

Virke

Revolusjon (1952–1959)

Utdypende artikkel: Den cubanske revolusjon

Som reaksjon p? Batistas kupp grunnla Castro i hemmelighet et hemmelig, revolusjon?rt cellenettverk, La Movimiento (bevegelsen), som trykket illegale aviser og trente og bev?pnet revolusjon?re motstandere av Batista. Fra juli 1952 til juli 1953 hadde nettverket rekruttert 1 200 personer, hovedsakelig fra fattigere omr?der i Havanna. Castros nettverk samlet v?pen for et planlagt angrep p? milit?rforlegningen Moncada i Santiago de Cuba. Castro h?pet at et slikt angrep ogs? ville f?re til flere slike angrep andre steder p? Cuba.

Angrepet ble gjennomf?rt 26. juli 1953 av 160 menn, men ble en fiasko. Da oppr?rerne n?rmet seg brakka, ble alarmen utl?st og oppr?rerne ble m?tt med maskingev?rskudd. Fem revolusjon?re ble drept i selve angrepet, og 56 ble henrettet uten rettssak etterp?. B?de Fidel og Raúl Castro ble tatt til fange og br?drene risikerte d?dsstraff. Under rettssaken holdt Castro sin ber?mte fire-timers tale Historien vil frikjenne meg, hvor Castro bl.a. kom med krav om at gjeninnf?ring av grunnloven fra 1940, landreformer, og bedre vilk?r for arbeiderne. Den katolske erkebiskop Enrique Pérez Serantes av Santiago de Cuba oppfordret domstolen til ikke ? ilegge d?dsstraff, og br?drene ble i stedet id?mt lange fengselsstraffer. Fidel tilbragte 22 m?neder av den 15 ?r lange straffen bak l?s og sl? i fengselet Presidio Modelo p? Isla del Pino. I fengsel leste Castro mye. Han studerte verkene til kommunistene Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin, men ogs? andre forfattere som Sigmund Freud, Emmanuel Kant, William Shakespeare, Axel Munthe, Somerset Maugham og Fjodor Dostojevskij.

Han ble satt fri innenfor rammene av et generalamnesti i mai 1955, men var n?dt til ? forlate Cuba. Sammen med flere andre Moncada-overlevende tilbrakte han sitt eksil i Mexico for ? planlegge revolusjon p? Cuba. Her m?tte han blant annet den argentinske marxisten Ernesto ?Che? Guevara, som sluttet seg til revolusjonen. Under eksilet i Mexico forberedte han ekspedisjonen med yachten Granma, og la ut mot Cuba 2. desember 1956.

Sammen med 81 andre revolusjon?re gikk Castro i land p? Cuba. Bevegelsen han frontet kalte seg n? for 26. juli-bevegelsen, oppkalt etter dagen for det mislykkede Moncada-angrepet. I fjellene Sierra Maestra startet Castro en geriljakrig. Etter en krig p? over to ?r mot en tallmessig langt sterkere kubansk h?r, kom gjennombruddet: Diktatoren Batista flyktet den 1. januar 1959 fra Cuba. Det skjedde etter at fagforeningene og den borgerlige opposisjon gjorde felles sak mot ham, og etter at USA innf?rte en v?penembargo mot landet og nektet milit?r bistand etter en massakre som Batistas styrker hadde ut?vet mot opposisjonelle.

Etter seieren ble Castro landets nye statssjef, selv om han tidligere hadde sagt at han aktet ? trekke seg tilbake til privatlivet s? snart seieren var i havn.

Castro som statssjef og det nye Cuba (1959–2008)

Provisorisk regjering (1. januar–16. februar 1959)

Manuel Urrutia Lleó var Cubas president den f?rste tiden etter revolusjonen.

I tr?d med Castros ?nske, ble den liberale advokaten Manuel Urrutia Lleó utpekt som president, og José Miró Cardona ble statsminister. Castro erkl?rte seg p? sin side som forsvarssjef. Castro hadde likevel stor innflytelse p? politikken til Urrutias administrasjon, som styrte gjennom dekreter. Han presset regjeringen implementerte politikk for ? bekjempe korrupsjon og bekjempe analfabetisme, og at den fors?kte ? fjerne Batista-tilhengere fra maktposisjoner ved ? avvise Kongressen og ? hindre alle som ble valgt i de riggede valgene i 1954 og 1958 fra fremtidige stillinger. Han presset deretter Urrutia til ? innf?re et midlertidig forbud mot politiske partier; han fortalte gjentatte ganger Urrutia at flerpartivalg ville bli holdt n?r det var klart for det. Blant annet p? grunn av sin sosiale bakgrunn og politiske utvikling ble Castro i starten ansett av mange som et bindeledd mellom revolusjonens mest radikale og de borgerlig-liberale kreftene, mens hans bror Raúl sammen med Che Guevara ?nsket en utvikling i sosialistisk og kommunistisk retning og samarbeid med de sosialistiske stater. Til tross for at Castro gjentatte ganger hadde benektet at han var en kommunist til pressen, arrangerte han i hemmelighet m?ter med representanter for kommunistpartiet Partido Socialist Popular, hvor hans bror Raúl var medlem, for ? diskutere etaberingen av en sosialistisk stat.

Statsminister (1959–1976)

Castro og det nye Cuba (1959–1960)

Castro i Washington D.C. i 1959.

16. februar 1959 tiltr?dte Castro stillingen som Cubas statsminister, selv om han tidligere hadde sagt at han aktet ? trekke seg tilbake til privatlivet s? snart seieren var i havn.

Til tross for Castros negative holdning til det han ans? som amerikansk imperialisme, ?nsket Castro opprinnelig ? opprettholde et godt forhold til USA, og han reiste derfor allerede i april 1959 p? statsbes?k til USA. Han hadde ?nsket ? m?te president Eisenhower, men den amerikanske presidenten nektet ? m?te den kubanske revolusjonslederen, og lot ham n?ye seg med et m?te med visepresident Richard Nixon, som etter m?tet var sv?rt kritisk til Castro. P? m?te i Organisasjonen av amerikanske stater Buenos Aires 2. mai samme ?r foreslo Fidel Castro en ?Marshallplan for Latin-Amerika?, som ble nedstemt.

I mai 1959 undertegnet Castro den f?rste landreformen, som satte en grense p? landbesittelser til 993 dekar, og som forbydde utlendinger ? kj?pe land p? Cuba. Rundt 200 000 cubanske b?nder fikk n? land ettersom de store landomr?dene ble delt opp. Reformen var sv?rt popul?r blant arbeiderklassen, men m?tte sterk motstand fra landeierne.

Castro benektet gjentatte ganger at han var kommunist. Han utpekte marxister til sentrale posisjoner i regjeringen og milit?ret, blant annet Che Guevara, som ble utpekt til sjef for sentralbanken og industriminister. Forferdet av dette deserterte sjefen for luftforsvaret, Pedro Luis Díaz Lanz, til USA den 14. juli 1959. President Urrutia tok avstand fra Díaz' desertering, men uttrykte bekymring overfor den sterke marxistiske innflytelsen i landet. Castro svarte med ? erkl?re at han gikk av som statsminister i protest mot Urrutias ?blinde antikommunisme?, noe som f?rte til at 500 000 Castro-tilhengere omringet presidentpalasset og forlangte at Urrutia gikk av. Urrutia gikk av, Castro ble gjeninnsatt og utpekte marxisten Osvaldo Dórticos Torrado som ny president.

Castros regjering fremmet sosiale prosjekter for ? ?ke Cubas levestandard, ofte p? bekostning av ?konomisk vekst. Det ble lagt sv?rt h?y vekt p? utdanning, og i l?pet av den f?rste m?neden etter Castro kom til makten, ble det ?pnet flere klasserom enn de 30 forrige ?rene. Helsevesenet ble nasjonalisert og utvidet, og helsestasjoner og poliklinikker ble ?pnet i landlige omr?der over hele ?ya for ? tilby gratis medisinsk hjelp. Universell vaksinering mot barnesykdommer ble innf?rt, og spedbarnsd?deligheten sank drastisk. En tredje del av Castro-regjeringens sosiale program var forbedring av infrastruktur. I l?pet av det f?rste halv?ret Castro var statsminister ble 360 mil med veier bygd utover ?ya, og 300 millioner dollar ble brukt p? vann- og sanitetsprosjekter. Over 800 hus ble konstruert m?nedlig i l?pet av de f?rste ?rene etter revolusjonen for ? bekjempe hjeml?shet, og barnehager ble ?pnet for barn, og andre sentre for eldre og funksjonshemmede.

Castro brukte radio og TV for ? utvikle en ?dialog med folket?, hvor han stilte sp?rsm?l og kom med provoserende uttalelser. Hans regime forble popul?rt blant arbeidere, b?nder og studenter, som utgjorde flertallet av landets befolkning, men m?tte motstand fra middelklassen. Tusenvis av leger, ingeni?rer og andre fagfolk utvandret til USA, som resulterte i hjerneflukt fra ?ya. Produktiviteten sank, og landets finansielle reserver ble t?mt i l?pet av to ?r. Etter den konservative pressen uttrykte fiendtlighet mot regjeringen, avbr?t skribentenes Castro-vennlige fagforening redaksjonen, og i januar 1960 beordret regjeringen dem til ? publisere en "presisering" skrevet av skribentenes fagforening p? slutten av alle artikler som kritiserte regjeringen. Castros regjering arresterte hundrevis av kontrarevolusjon?re, og mange av dem ble utsatt for isolat, r?ff behandling, og truende oppf?rsel. Militante anti-Castro grupper, finansiert av den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, eksilcubanere og regimet til Héctor Trujillo i Den dominikanske republikk, foretok v?pnede angrep og etablerte geriljabaser i Escambrayfjellene, noe som f?rte til en seks ?r lang konflikt kjent som ?krigen mot bandittene?.

Ettersom forholdet mellom USA og Cuba utviklet seg i stadig mer negativ retning, hadde Cuba n? felles interesser med Sovjetunionen og ?stblokken, og Castro gjenopprettet de diplomatiske relasjonene med Sovjet – som ble helt brutt etter Batistas kupp i 1952 – i februar 1960. Han holdt et m?te med Sovjetunionens visestatsminister, Anastas Mikojan. De ble enige om at Cuba skulle tilby Sovjet sukker, frukt, fiber og skinn, i bytte mot sovjetisk r?olje, gj?dsel, industriprodukter og et l?n p? 100 millioner dollar. Landets raffinerier – som var eid av de amerikanske selskapene Shell, Esso og Standard Oil – ble n? satt til ? raffinere sovjetisk olje, noe de nektet ? gj?re etter oppfordring fra USAs regjering. Castro svarte gjennom ? nasjonalisere raffineriene, noe som f?rte til at USA stoppet importen av cubansk sukker. Dette provoserte Castro til ? nasjonalisere mesteparten av amerikansk eiendom p? ?ya, inkludert banker og sukkerplantasjer.

Forholdet ble ytterlige forverret da den franske lasteb?ten La Coubre – som fraktet v?pen til Cuba fra Belgia – eksploderte i havna i Havanna 4. mars 1960, noe som f?rte til at mellom 75 og 100 ble drept. Castro hevdet at hendelsen var et resultat av amerikansk sabotasje, noe som ble benektet av USA. Inspirert av det suksessfulle, amerikanskst?tta kuppet mot Jacobo árbenz Guzmán i Guatemala i 1954, ga president Eisenhower i mars 1960 CIA tillatelse til ? styrte Castro. Han ga dem et budsjett p? 13 millioner dollar og tillot dem ? alliere seg med mafiaen, som hadde lagt Castro for hat etter at regjeringen hans nasjonaliserte mafiaens bordeller og kasinoer. 13. oktober 1960 innf?rte USA en embargo som stoppet all eksport til Cuba.

I september 1960 dro Castro til New York for ? tale i FNs generalforsamling. P? Hotel Theresa i Harlem fikk han bes?k av journalister og anti–establishmentsfigurer som Malcolm X, og av statsledere som Polens Wladyslaw Gomulka, Bulgarias Todor Zjivkov, Egypts Gamel Abdel Nasser og Indias Jawaharlal Nehru. Castro m?tte ogs? Sovjetunionens statsminister Nikita Khrusjtsjov, som Castro fra f?rste stund hadde et godt forhold til.

Castro fryktet et kupp p? Cuba, og i l?pet av 1959 hadde landet brukt 120 millioner dollar p? ? kj?pe v?pen fra Sovjetunionen, Frankrike og Belgia. Tidlig i 1960 var st?rrelsen p? den cubanske h?ren fordoblet. Ettersom Castro fryktet kontrarevolusjon?re elementer i h?ren, ble det opprettet en paramilit?r ?folkemillits? best?ende av bev?pnede sivile som st?ttet revolusjonen. I september 1960 ble Komiteene til forsvar av revolusjonen oppretta, en sivil organisasjon som utf?rte nabolagsspionasje for ? avsl?re kontrarevolusjon?r virksomhet og utf?re helse- og utdanningskampanjer. I 1970 var én tredjedel av befolkninga involvert i disse komitéene, og dette ?kte senere til 80%. Castro omtalte regjeringen sin som et direkte demokrati, og hevdet derfor at valg ikke var n?dvendig (?Elecciones, para qué?? (dvs. Valg, hvorfor det?)). USAs utenriksminister Christian Herter uttalte at Cuba hadde innf?rt den sovjetiske modellen, med en ettpartistat, statlige fagforeninger, undertrykkelse av sivile rettigheter, og frav?r av ytringsfrihet og pressefrihet.

Invasjonen i Grisebukta, Cubakrisen og sosialistisk republikk (1961–1962)

Utdypende artikler: Invasjonen i Grisebukta og Cubakrisen

I januar 1961 beordret Castro USAs ambassade i Havanna til ? redusere antallet ansatte fra 300, siden han mistenkte at mange av dem var spioner. USA svarte med ? avslutte sine diplomatiske forbindelser med ?ystaten, og ?kte st?tten til kontrarevolusjon?re dissidenter i eksil. Disse militante kontrarevolusjon?re begynte ? angripe skip som handlet med Cuba, og bombet fabrikker, butikker og sukkerplantasjer. B?de Eisenhower og John F. Kennedy st?ttet en CIA-plan om ? bist? eksilcubanere i en invasjon av Cuba for ? styrte Castro; denne planen resulterte i invasjonen i Grisebukta i april 1961. 15. april bombet CIA-forsynte B-26-bombefly tre cubanske flyplasser. USA hevdet at dette ble beg?tt av desert?rer fra Cubas flyv?pen, men Castro avviste disse p?standene og hevdet at dette var en amerikansk falsk flagg-operasjon. I frykt for en invasjon beordra Castro arrestasjonen av mellom 20 000 og 100 000 mistenkte kontrarevolusjon?re, og uttalte offentlig at ?det imperialistene ikke kan tilgi oss, er at vi har utf?rt en sosialistisk revolusjon rett foran nesen p? dem? – som var f?rste gang Castro erkl?rte at revolusjonen var sosialistisk.

CIA og den eksilcubanske Demokratiske Revolusjon?re Front dannet en h?r p? 1400 mann best?ende av eksilcubanere, Brigade 2506, i Nicaragua. Natten mellom 16. og 17. april landet brigaden ved Grisebukta p? Cubas s?rkyst, og utf?rte et angrep mot den lokale revolusjon?re militsen. Castro beordret kaptein José Ramón Fernández til ? lede motoffensiven, f?r Castro sj?l personlig tok kontroll over den. Etter ? ha bombet invasjonsmaktens skip og innkalt forsterkninger, ble brigaden tvunget til ? overgi seg 20. april. Han beordra de 1189 krigsfangene til ? bli avh?rt av et panel av journalister p? direktesendt TV, og tok personlig over avh?ret 25. april. 14 ble stilt for retten for forbrytelser avgivelig beg?tt f?r revolusjonen, mens resten ble sendt tilbake til USA i bytte mot medisiner og mat til en verdi av 25 millioner dollar. Castros seier var et mektig symbol i hele Latin-Amerika, men ?kte ogs? opposisjonen mot Castros autorit?re styre internt p? Cuba, spesielt blant cubanere fra middelklassen som hadde blitt anholdt i forl?pet til invasjonen. Til tross for at de fleste ble frikjent i l?pet av dagene etter invasjonen, valgte mange ? reise til USA, og etablerte seg i anti–Castro-milj?et i Florida.

Etter CIAs mislykkede invasjon i Grisebukta i april 1961 og den p?f?lgende Cubakrisen i oktober 1962, har hans lederskap internasjonalt v?rt preget av spenninger i forholdet til USA, et n?rt samarbeid med Sovjetunionen til dens oppl?sning i 1991, samt milit?r og humanit?r bistand til mange land i den tredje verden.

For ? sl? sammen de politiske kreftene i det nye, offisielt sosialistiske Cuba, slo Castro sammen 26. juli-bevegelsen, Det Revolusjon?re Direktorat og Sosialistisk folkeparti til de Integrerte Revolusjon?re Organisasjoner (Organizaciones Revolucionarias Integradas, ORI), som i 1965 ble til Det cubanske kommunistpartiet (Partido Comunista de Cuba, PCC), basert p? det leninistiske prinsippet om demokratisk sentralisme. Til tross for at Sovjetunionen n?lte vedr?rende Castros omfavnelse av sosialismen, ble relasjonene til Sovjetunionen sterkere. Sovjetiske teknikere etablerte seg p? ?ya, og Castro mottok Lenins fredspris. I desember 1961 erkl?rte Castro seg formelt som marxist-leninist, og oppfordret folk i andre land i Latin-Amerika til ? reise seg og gj?re revolusjon mot sine USA-st?ttede regimer. Som svar presset USA Organisasjonen av amerikanske stater (OAS/OAE) til ? ekskludere Cuba. Sovjetunionen irettesatte Castro for ? opptre uforsvarlig, men han mottok ros fra Maos Kina for sin internasjonalistiske utenrikspolitikk.

Mens Castro, Guevara og andre la vekt p? Cubas s?rlige rolle i den revolusjon?re og sosialistiske bevegelse og blant de alliansefri stater, ville ?gammelkommunistene? som Blas Roca Calderio og Anibal Escalante at man skulle underordne seg det sovjetiske lederskap. Etter en maktkamp vant Castro frem med sitt syn v?ren 1962, og de fleste pro-sovjetiske ?gammelkommunistene? ble fjernet fra sine verv. Dette bidro ogs?, sammen med Castros og Guevaras forargelse over at Sovjetunionen trakk tilbake sine raketter i oktober 1962, til et mer anstrengt forhold mellom Cuba og Sovjetunionen. Til tross for ideologisk enighet med Kina vedr?rende utenrikspolitikken, tok Cuba parti med Sovjetunionen i det kinesisk-sovjetiske bruddet, noe som f?rte til ?kning i sovjetisk bistand til ?ystaten.

USAs handelsblokade, kombinert med lav produktivitet i landbruket og d?rlig ?konomisk styring som f?lge av den omfattende omstruktureringen av ?konomien, f?rte til ?konomisk stagnasjon og varemangel. Som reaksjon p? mangel p? matvarer innf?rte Castro rasjonsblokken (la libreta) i 1962, som sikret alle cubanere rett til rasjoner med mat og andre basisvarer til sterkt subsidierte priser.

Som reaksjon p? plassering av amerikanske atomraketter i Tyrkia og Italia, ?nsket Khrusjtsjov ? plassere sovjetiske R-12 atomraketter p? Cuba for ? utjevne maktbalansen. Castro godtok utplasseringen, da han ans? det ville sikre Cuba mot nye invasjonsfors?k fra USA. Beslutningen ble tatt i hemmelighet, og i det cubanske lederskapet var det bare Fidel og Raúl Castro, Che Guevara, president Dorticós og sikkerhetssjef Ramiro Valdés som kjente til planen. Et amerikansk U-2 spionfly oppdaget og fotograferte baser for utplassering av missilene i San Cristobal 9. oktober 1962. 16. oktober satte John F. Kennedy sammen en uformell gruppe til ? diskutere alternativer for ? hindre Sovjetunionen i ? kunne plassere missilene p? Cuba, og en full milit?r invasjon av Cuba ble diskutert, men Kennedy kom fram til at en marineblokade for ? hindre sovjetiske skip ? komme fram ville v?re det beste alternativet. Etter seks dager offentliggjorde Kennedy i en TV-tale at Sovjetunionen var i ferd med ? utplassere kjernefysiske v?pen p? Cuba 22. oktober, og at USA ville sette i gang en blokade av skipstrafikken til Cuba for ? hindre ytterligere sovjetiske leveranser til Cuba. Kennedy krevde alle rakettinstallasjoner og tilknyttede anlegg demontert og returnert til Sovjetunionen. Kennedys ubetingede krav ble avvist fra sovjetisk side, og blokaden ble iverksatt 24. oktober. Til tross for at Castro insisterte p? at rakettene var der for ? forsvare ?ya, ans? Kennedy rakettene som offensive da de potensielt kunne utslette Washington D.C. og flere andre store amerikanske byer. 27. oktober n?dde krisen sitt h?ydepunkt, da utskytningsrampene for missilene var klare for bruk og Cuba skj?t ned et amerikansk spionfly over sitt luftrom, men Khrusjtsjov og Kennedy kom fram til en hemmelig avtale (uten ? konfrontere Castro) som innebar tilbaketrekning av rakettene fra Cuba, p? betingelse av at USA trakk tilbake sine egne missiler fra Tyrkia og Italia, og garanterte at de ikke ville invadere ?ya.

Castro f?lte seg forr?dt av Sovjet i forbindelse med krisen, siden han hadde blitt utelatt fra forhandlingene. I stedet presenterte han en fempunktsplan som han presenterte for FNs generalsekret?r U Thant, hvor han kom med f?lgende krav til amerikanerne: ?1. Opphev den ?konomiske blokaden. 2) Avslutt alle undergravende aktiviteter utf?rt fra territoriumet til USA og noen f? andre land som samarbeider med dem. 3. Avslutt alle angrep fra piratfart?y basert i USA og Puerto Rico. 4. Avslutt alle krenkelser av [cubansk] luftrom og farvann. 5. Tilbaketrekning fra Guantanamo Bay Naval Base og returner det cubanske landomr?det okkupert av de forente stater?. Kravene ble avvist av USA, og Castro fikk heller ikke sovjetisk st?tte for sine krav.

?kende tredje verden-politikk og ideologisk ortodoksi (1963–1968)

Til tross for at forholdet ble mer anspent, inviterte Khrusjtsjov Castro til Sovjetunionen i mai 1963, hvor han bes?kte 14 byer, talte p? et m?te p? den r?de plass, og ble tildelt b?de Leninordenen og en ?resdoktorgrad fra Statsuniversitetet i Moskva. Castro returnerte til Moskva i januar 1964 for ? signere en ny fem?rig kontrakt om sukkerhandel, men diskuterte ogs? attentatet mot John F. Kennedy med Khrusjtsjov. Castro var sv?rt bekymret etter attentatet, da han fryktet at en h?yreekstrem konspirasjon stod bak drapet, men at Cuba ville f? skylden.

Uenighetene som hadde oppst?tt med Sovjetunionen i forbindelse med Cubakrisen og Castros internasjonalistiske utenrikspolitikk ble skjerpet etter at Nikita Khrusjtsjov ble avsatt og erstattet av Leonid Bresjnev som leder i 1964.

Utover 1960-tallet begynte Castro-regimet i likhet med Sovjetunionen ogs? ? forf?lge ?sosiale avvikere? som homofile, prostituerte og Jehovas vitner i tillegg til politiske motstandere. I 1965 ble det opprettet et nettverk av milit?rdrevne arbeidsleirer, Unidades Militares de Ayuda a la Producción (Milit?re enheter for ? bist? produksjonen, UMAP) i Camagüey-provinsen, hvor antatte kontrarevolusjon?re og ?asosiale? – som inkluderte homoseksuelle, Jehovas vitner, syvendedags adventister, prester og intellektuelle – m?tte utf?re tvangsarbeid i landbruket. Fra offisielt hold ble leirene framstilt som et alternativ for personer som var utelatt fra milit?rtjeneste, men en OAS-rapport fra 1967 omtalte UMAP som ?i praksis et system likt slaveri?, hvor tusenvis av fanger utf?rte gratis tvangsarbeid i over ?tte timer per dag uten rettssak. I 1968 ble UMAP-systemet avskaffet, men homoseksuelle menn fortsatte ? bli forfulgt fram til 1979. Castro beklaget senere forf?lgelsene av homoseksuelle som en ?stor urettferdighet?, og tok personlig ansvar.

Fidel Castro var statsminister fra 1959 til 1976, da han ble president i statsr?det og regjeringen. Castro var president helt frem til 2008. Han fortsatte etter dette en passiv deltakelse i politikken, men var f?rstesekret?r i Cubas kommunistparti (Partido Comunista de Cuba) frem til 2011. Castro hadde ledet partiet helt siden det ble grunnlagt i 1965.

President (1976–2008)

Internasjonalisme

Castros Cuba utviklet en internasjonalistisk politikk. Castro sendte, delvis som motydelse for den omfattende utviklingshjelp landet mottok fra Sovjetunionen, betydelige troppestyrker for ? st?tte sosialistiske regjeringer og den sosialistiske side under borgerkriger.

Hans regjering st?ttet for eksempel de sosialistiske sandinistene i Nicaragua i kampen mot den USA-st?ttede contras-organisjasjonen p? 1980-tallet. Spesielt p? 1960-tallet sendte Cuba finansiell st?tte til gerilja i en rekke latinamerikanske land. Dessuten var Cuba kontinuerlig engasjert i Afrika, s?rlig i Etiopia og Angola. I Angola var de kubanske styrkene meget viktige i borgerkrigen mellom de marxistiske MPLA-styrkene og rivalene FNLA og UNITA. I 1992, som f?lge av Sovjetunionens oppl?sning, erkl?rte imidlertid Castro at Cuba ville slutte ? st?tte utenlandske geriljaorganisasjoner for ? stramme inn pengebruken som f?lge av ?den spesielle perioden? (etter 1989, se under) som oppstod p? Cuba etter Unionens fall.

Cuba sendte og sender fortsatt ogs? ut leger, l?rere, teknikere og konstrukt?rer til land over hele kloden. Kubanske leger har i l?pet av ?rene gjort mye humanit?r innsats, s?rlig i fattige land. 25 000 cubanske leger jobber i 68 land. Et eksempel fra slutten av Castros presidentperiode er legehjelpen til fattigkvarterene i Venezuela. Som motydelse selger Venezuela olje til Cuba til langt under markedspris. Cuba har ogs? ofte engasjert seg i ? gi hjelp et naturkatastrofer. I 2005 tilb?d Castro til og med USA hjelp etter orkanen Katrina, som USA avslo.

Etter 1989

Selv om Castros uortodokse marxisme og hans politiske praksis kan by p? flere paralleller til Mikhail Gorbatsjovs reformvennlige politikk i Sovjetunionen i slutten av 1980-?rene, kritiserte han Gorbatsjovs reformer (kalt glasnost og perestrojka) fordi han mente reformene var imot sosialismens prinsipper.

For Cubas ?konomi spilte handelen med de gamle kommunistlandene en meget viktig rolle. Men med de mange systemskiftene i disse landene fra 1989 av, bortfalt langt p? vei denne samhandelen som var blitt gjennomf?rt p? for Cuba meget gunstige betingelser.

Sovjetunionens oppl?sning i 1991 styrtet Cuba ut i en ?konomisk krise som tvang Castro til ? gjennomf?re ?konomiske reformer. Blant tiltakene var en legalisering av selvstendig arbeid og frie markeder for b?ndene, og var ledsaget av en ?pning av landet for utenlandske turister og investorer. Denne tiden ble kalt Periodo Especial en Tiempo de Paz (?spesialperiode i fredstid?), som oftest bare kalt Periodo Especial (?den spesielle perioden?).

Etter hvert bedret forsyningssituasjonen seg. Men selve det politiske system ble ikke grunnleggende reformert.

Siste dager

Den 31. juli 2006 overf?rte Castro midlertidig makten p? Cuba til sin bror Raúl Castro.

19. februar 2008 kunngjorde han via partiavisen Granma at han gikk av for godt.

I april 2011 trakk han seg ogs? tilbake fra vervet som f?rstesekret?r i Kommunistpartiet, et verv han hadde innehatt i nesten 46 ?r.

Raúl Castro meldte den 25. november 2016 at broren Fidel var d?d. Han d?de i Havanna.

Etterm?le

Vegard Bye mener at USAs harde linje overfor det nye regimet p? Cuba bidro til ? drive Castro i armene p? Sovjetunionen, selv om det er usikkert hva som hadde skjedd om USA hadde valgt en annen linje. Bye mener Castro hadde autorit?re og narsissistiske trekk, noe som ikke var godt utgangspunkt for ? utvikle demokrati p? Cuba. If?lge Bye var Castro ?manisk? opptatt av sosial rettferdighet, kamp mot fattigdom og internasjonal utbytting. I utvikling av helsevesen for alle og andre velferdstiltak n?dde han imponerende resultater if?lge Bye. Havanna er ogs? den eneste storbyen i Latin-Amerika der gatene er trygge. Cuba har d?dsstraff og vel 200 har blitt henrettet siden Castro kom til makten. Ingen har blitt henrettet siden 2003.

Galleri

• 
  Et brev skrevet av den 14 ?r gamle Fidel Castro til Amerikas president Franklin D. Roosevelt. Han sp?r om ? f? en 10-dollarseddel. 1940.
• 
  Castro i Washington D.C. 1959.
• 
  Castro i FNs hovedforsamling 1960.
• 
  Castro taler i Havanna 1978.
• 
  Castro og Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, 2003.
• 
  Fidel under 1. mai-feiring p? Cuba 2005.

Se ogs?

• Partido Socialista Popular (Kommunistpartiet, 1925–1962)
• Cubakrisen
• Che Guevara
• Camilo Cienfuegos
• Celia Sánchez
• Frank Pais
• Raul Castro

Litteratur

P? norsk

• Fidel Castro (1986). Verdens ?konomiske og sosiale krise: dens virkning p? de underutviklede landene, dens dystre utsikter og n?dvendigheten av kamp hvis vi skal overleve : rapport til De alliansefrie landenes sjuende toppm?te. Oslo: Falken forlag. ISBN 8270092223. 
• Ignacio Ramonet Castro - mitt liv [autorisert biografi] 2008 originaltittel Fidel Castro. Biografía a dos voces ISBN 9788202297619

Eksterne lenker

• (en) Fidel Castro – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Fidel Castro – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
• (en) Fidel Castro p? Internet Movie Database
• (sv) Fidel Castro i Svensk Filmdatabas
• (da) Fidel Castro p? Filmdatabasen
• (da) Fidel Castro p? Scope
• (fr) Fidel Castro p? Allociné
• (en) Fidel Castro p? AllMovie
• (en) Fidel Castro hos Rotten Tomatoes
• (en) Fidel Castro hos The Movie Database
• (en) Fidel Castro p? Apple Music
• (en) Fidel Castro p? Discogs
• (en) Fidel Castro p? MusicBrainz
• (en) Fidel Castro p? Spotify
• (en) Fidel Castro p? Last.fm
• (es) Partido Comunista de Cuba
• (en) Castros tale ved rettssaken mot han i 1953, (www.marxists.org)
• (en) Castros program fra 1958 (www.latinamericanstudies.org)
• (en) Batistas uttalelse om kontakten mellom Castro og Socarrás (www.latinamericanstudies.org)
• (en) Castro ber USA ikke st?tte Batista med v?pen, (www.latinamericanstudies.org)
• (en) Om kampene ved Ubero (www.latinamericanstudies.org)
• (en) Batistas offensiv i Sierra Maestra og advarsel mot generalstreik (www.latinamericanstudies.org)
• (en) Norsk skip frakter v?pen til geriljaen (www.latinamericanstudies.org)
• (en) Nyhetsartikkel om Castros sykdom

Wikiquote: Fidel Castro – sitater