葡萄牙外长说葡希望积极融入“一带一路”建设
| Catalonia | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Catalunya Catalonha Catalu?a | |||||
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Spania | ||||
| Status | Autonom region | ||||
| Ligger ved | Middelhavet (retning ut fra posisjon: s?r?st)[1] | ||||
| Grunnlagt | 988 (Julian) | ||||
| Oppkalt etter | katalanere | ||||
| Adm. senter | Barcelona | ||||
| Areal | 32 114 km2 | ||||
| Befolkning | 7 477 131 (2017[2]) | ||||
| Bef.tetthet | 232,83 innb./km2 | ||||
| Spr?k | Katalansk, spansk, aranesisk, katalansk tegnspr?k  | ||||
| Nettside | www | ||||
 Catalonia 41°51′00″N 1°34′00″? | |||||
Catalonia (katalansk: Catalunya; aranesisk: Catalonha; spansk: Catalu?a; fransk: Catalogne) er en autonom region i Spania. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i ?st, Comunitat Valenciana i s?r og Aragón i vest. Regionen har 7,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er Barcelona. Catalonia er den regionen i Spania med st?rst industriell produksjon.
La Generalitat er selvstyreinstitusjonen i Catalonia. Den best?r av parlament, president og en regjering eller ut?vende r?d. St?rsteparten av rettsapparatet er likevel underlagt Spania. Regionen har siden 1979 kjempet for h?yere grad av selvstyre, slik som Navarra og Baskerland har. Catalonia bestemmer selv i saker som gjelder kultur, milj?, kommunikasjon, transport og offentlig sikkerhet, mens utdanning, trygd, skatt og rettsvesen er underlagt sentralmyndighetene.
Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og r?dstripede flagget Senyera, som stammer fra det aragonesiske flagget. Av de som kjemper for katalansk uavhengighet brukes ofte en variant av flagget med en bl? trekant med en hvit stjerne innerst ved stanga. Noen av disse vil ogs? innlemme Comunitat Valenciana, Balearene og en del av Aragón i Catalonia.
Catalonias parlament erkl?rte 27. oktober 2017 selvstendighet fra Spania. Den spanske regjeringen fikk deretter fullmakt av Spanias senat til ? overta styringen av regionen. Dette er f?rste gang artikkel 155 i Spanias grunnlov av 1978 er blitt brukt.[3][4] Den offisielle maktovertakelsen skjedde 28. oktober 2017 klokken 09 idet den spanske regjeringen publiserte en kunngj?ring om at de regionale lederne var avsatt og regionens selvstyre var satt til side. Spanias statsminister Mariano Rajoy overtok dermed makten til regionpresident Carles Puigdemont.[5] Et nyvalg ble avholdt i Catalonia 21. desember 2017.[6]
P? norsk er navnet blitt skrevet b?de som Katalonia[7][8] og som Catalonia.[9][10] I dag er skrivem?ten Catalonia p? b?de bokm?l[11] og riksm?l.[12]
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Catalonias historie
Catalonia ble i romersk tid kalt Hispania terraconensis og var en blomstrende provins i Romerriket. P? begynnelsen av 400-tallet ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne ble fordrevet av maurerne i 712. P? begynnelsen av 800-tallet forente Karl den store noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det Marca Hispanica (Det spanske land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II d?de i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig. Grevskapet Barcelona (Condado de Barcelona) var selvstendig til 1137, da det gjennom gifterm?l ble forent med Aragón, og dannet, sammen med Valencia og Balearene, Aragóns krone.
Gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla ble Catalonia en del av den nye unionen Spania, men det lokale selvstyret fortsatte i de ulike enhetene i unionen, blant annet eget lovgivning og institusjoner.
Det katalanske oppr?ret foregikk i store deler av omr?det i ?rene mellom 1640 og 1659 og hadde sine r?tter i den misn?yen den katalanske befolkingen hadde over tilstedev?relsen til kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredve?rskrigen. Under oppr?ret hadde Frankrike kontrollen over Catalonia fra januar 1641 og fram til 1652.[13] Nord-Catalonia ble overf?rt til Frankrike som f?lge av Pyreneene-traktaten i 1659 etter Den fransk-spanske krigen (1635–1659).
Som f?lge av freden i Utrecht etter den spanske arvef?lgekrigen fikk Felipe V fra det franske Huset Bourbon makten. Han fjernet gjennom de s?kalte Nueva Planta-dekretene Catalonias selvstendighet, som han gjorde med flere andre provinser i resten av Spania.[14] P? 1700- og 1800-tallet ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien da Catalonia industrialisert og ble et industrielt senter for Spania. Graden av indre selvstyre varierte, under den andre spanske republikken fikk regionen i 1931 autonom status.
Under den spanske borgerkrigen sto det harde kamper i Catalonia, og etter borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt p? ? videref?re den industrielle utviklingen i Catalonia. Den katalanske kulturen ble f?rst tillatt igjen etter Francos d?d i 1975, da Catalonia ble en autonom region.
Forholdet mellom Catalonia og Spanias regjering har i senere tid v?rt sv?rt anspent. I 2014 fremmet Artur Mas, tidligere leder for Catalonias autonome parlament forslag om folkeavstemning om uavhengighet. Spanias regjering avviste forslaget med at en folkeavstemning kun basert p? stemmer fra innbyggerne i Catalonia er grunnlovsstridig. En alternativ folkeavstemning om Catalonias politiske framtid fant sted i regionen i november 2014, men ble ikke godkjent av spanske myndigheter p? grunn av manglende juridisk forankring, og kan bare regnes for ? v?re symbolsk.[15]
Ved valget til Catalonias parlament i september 2015 oppn?dde partiene som st?tter uavhengighet (koalisjonen Junts pel Si og det radikale venstrepartiet CUP) 47,7 % av stemmene, mens partiene som er mot uavhengighet fikk flest stemmer, med et resultat p? 51,7 %. P? grunn av valgordningen fikk sepatatistene likevel flertall i antall mandater (72 av 135). Fra 2016 ledes Catalonias parlament av Carles Puigdemont fra uavhengighetspartiet Convergència Democràtica de Catalunya (CDC). Puigdemont videref?rer Mas’ politikk og har flertall i det regionale parlamentet til ? iverksette tiltak for ? opprette den uavhengige staten Catalonia, til tross for at et vedtak om l?srivelse er grunnlovsstridig. Sentralregjeringen i Madrid har p? sin side konsekvent avvist alle tiltak fra separatistene og har f?tt st?tte fra h?yesterett.[15]
For tiden er uavhengighetssp?rsm?let en av de st?rste konfliktene i spansk politikk, ved siden av arbeidsledighet og utvikling av ?konomien. Ideen om et uavhengig Catalonia har omfattende juridiske og ?konomiske konsekvenser, b?de for Spania og Catalonia. En eventuell l?srivelse fra Spania vil blant annet medf?re at Catalonia m? s?ke eget medlemskap i internasjonale organisasjoner, blant annet i Den europeiske union.[15]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Catalonia er et landskap med form av et triangel med Pyreneene i nord mot grensen til Frankrike, og som i s?r senker seg ned mellom Aragón og Middelhavet til spissen ber?rer Valencia med et areal p? 32 000 km2, i tillegg kommer enklaven Llívia p? 14 km2 inne i det franske departementet Pyrénées-Orientales.
St?rsteparten av Catalonia opptas av terrasser, utg?ende s?vel fra Pyrenéene som fra de katalanske fjellene som g?r langs kysten. Lavlandet er innskrenket til noen mindre kystpartier ved Figueres, Tarragona og Ebro-deltaet samt Lleidasletten i det indre. Vassdragene utgj?res av Ebro, som p? en kort strekning gjennomflyter s?ndre Catalonia, samt dens bielv Segre med Noguera Ribagor?ana, grenseelv mot Aragón, Noguera Pallaresa, Cervera m.fl. Av kystelvene Fluvià, Ter, Tordera, Llobregat er den sistnevnte st?rst; den lille Sènia danner grensen i s?r. Landets fjellandskap gj?r at klimaet er kj?ligere enn man skulle vente ut fra Catalonias beliggenhet p? h?yde med midtre Italia.
De katalanske Pyreneene
[rediger | rediger kilde]H?yfjellsregionen Pyreneene (katalansk: Pirineus) ligger i grenseomr?dene til Frankrike og Andorra og omfatter flere topper p? over 3 000 moh., blant dem Pic de Sotllo (3 084 moh.), Pic de Comaloforno (3 033 moh.), Besiberri Nord (3 015 moh.) og Catalonias h?yeste fjell Pica d’Estats (3 143 moh.). I denne regionen har ogs? flere elver sitt utspring, blant annet Noguera Pallaresa, Noguera Ribagorzana, Garona, Llobregat, Ter og Muga. Til de katalanske Pyreneene h?rer ogs? fjellkjeden Serra de l’Albera som g?r mellom byen la Jonquera og Middelhavet, med den h?yeste toppen Puig Neulós (1 245 moh.).
De katalanske Forpyreneene
[rediger | rediger kilde]De katalanske Forpyreneene (katalansk: Prepirineus) utgj?r en rundt 20 til 45 km bredt fjellomr?de s?r for De katalanske Pyreneene, mellom Aragón i vest og comarcaet Garrotxa i ?st. I denne regionen er ogs? fjelltoppene Serra del Montsec, Serra de Boumort, el Port de Comte og el Cadí. De katalanske Forpyreneene er det f? topper som er over 2 000 moh., men de h?yeste er Pedraforca (2 506 moh.) og Torreta de Cadí (2 561 moh.) i fjellkjeden Serra del Cadí.
Den sentralkatalanske senkningen
[rediger | rediger kilde]Den sentralkatalanske senkningen (katalansk: Depressió Central) er et fruktbart h?ydedrag beliggende p? en h?yde p? mellom 200 til 500 meter, og krysset av en rekke h?ydedrag. Regionen er avgrenset av De katalanske Forpyreneene i nord, Serralada Transversal i ?st, de katalanske kystfjellene i s?rvest og Aragón i vest.
Serralada Transversal
[rediger | rediger kilde]Serralada Transversal er en rekke mindre fjellkjeder i den ?stlige enden av De katalanske Forpyreneene, mellom comarcaene Osona og Garrotxa. Topografien har tidligere gjort dette omr?det har vanskeliggjort kommunikasjon i det nordlige Catalonia, s?rlig mellom det nord?stlige omr?det (med byer som Girona, Figueres og La Jonquera) og det vestlige Catalonia med byer som Lleida, Cervera og videre vest mot Aragón.
Kystfjellene
[rediger | rediger kilde]Provinser
[rediger | rediger kilde]Catalonia er inndelt i fire provinser:
Hovedstedene i provinsene har samme navn som provinsene selv: Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona.
Uavhengighetssp?rsm?let
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Katalansk uavhengighet
I nyere tid har det oppst?tt bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. I 1979 ble det innf?rt selvstyre igjen. Generalitat de Catalunya ledes av en regjering der den katalanske presidenten st?r i spissen. Catalonias parlament er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for ?kt indre selvstyre.[16]
23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erkl?ring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ?nsker ? avholde en folkeavstemning oversp?rsm?let om Catalonia skal l?srives fra Spania.[17] En folkeavstemning ble avholdt 9. november 2014, men lovligheten av denne ble bestridt,[18] og den fikk derfor kun politisk og symbolsk verdi.[19]
1. oktober 2017 ble det ogs? avholdt folkeavstemning for l?srivelse. Ca 90% stemte for selvstendighet, men resultatet kom helt i skyggen av en stor poilitiaksjon dirigert fra sentralt hold, og uten deltakelse fra den katalanske politiet. Spesielt fikk politiet mye kritikk for sin opptreden da de pr?vde ? stoppe valget. Valgdeltagelsen var ogs? sv?rt lav.[20]
Den 27. oktober 2017 erkl?rte regionens parlament uavhengighet fra Spania.[21] Et nyvalg ble avholdt i Catalonia 21. desember 2017.[6]
Klima
[rediger | rediger kilde]Catalonia har et typisk middelhavsklima, men med store forskjeller i temperaturen mellom kystomr?dene, med et mildt klima om vinteren og sterk varme om sommeren; innlandet, som har et kontinentalt middelhavsklima, med kalde vintere og veldig varme somre; og fjellomr?dene n?r Pyreneene, som har et h?yfjellsklima, med en minimumstemperatur p? under null grader og sn? om vinteren, en ?rlig nedb?r p? over 1000 mm ?ret og somre som er mindre varme.
Spr?k
[rediger | rediger kilde]Katalansk er Catalonias offisielle spr?k, sammen med kastiljansk (eller spansk), som er offisielt i hele Spania. Aranesisk, som er en variant av spr?ket oksitansk, er ogs? offisielt i omr?det Val d'Aran. La Generalitat arbeider for ? framheve og beskytte den sosiale bruken av katalansk.
| Morsm?l | Eget spr?k | Bruksspr?k | |
|---|---|---|---|
| Katalansk | 40,4 % | 48,8 % | 50,1 % |
| Kastiljansk | 53,5 % | 44,3 % | 44,1 % |
| Begge spr?kene (katalansk og kastiljansk) | 2,8 % | 5,2 % | 4,7 % |
| Aranés | 0,1 % | 0,0 % | 0,0 % |
| Andre spr?k | 3,2 % | 1,7 % | 1,1 % |
| Grad av kunnskap | Innbyggere | Prosent |
|---|---|---|
| Kan forst? det | 5 872 202 | 94,5% |
| Kan snakke det | 4 630 640 | 74,5% |
| Kan lese det | 4 621 404 | 74,4% |
| Kan skrive det | 3 093 223 | 49,8% |
| Antall innbyggere over to ?r | 6 215 281 | |
Transport
[rediger | rediger kilde]Flyplasser
[rediger | rediger kilde]Havner
[rediger | rediger kilde]Veier
[rediger | rediger kilde]Det er 12 000 km med veier gjennom Catalonia.
Hovedmotorveien er AP-7 ogs? kjent som Autopista del Mediterrani. Den f?lger kysten fra den franske grensen til Valencia, s?r for Tarragona. De fleste hovedveiene g?r ut fra Barcelona. A-2 og AP-2 forbinder innlandet og videre til Madrid.
Andre hovedveier:
Jernbane
[rediger | rediger kilde]Catalonia fikk sin f?rste jernbane p? Den iberiske halv?y i 1848 mellom Barcelona og Mataró. Gitt topografien g?r de fleste spor ut fra Barcelona. Byen har b?de forstads- og intercitybaner. ?stkystlinjen g?r gjennom provinsen som forbindes med den franske jernbanen ved Portbou p? kysten.
Jernbaneselskapene som opererer i Catalonia er FGC og RENFE.
H?yhastighetsbaner AVE fra Madrid g?r i dag til Tarragona men forlengelse er nesten ferdig til Barcelona (og flyplassen). Denne banen skal ogs? forlenges til den franske h?yhastighetsjernbanen ved ? bygge en ny linje og jernbanetunnel gjennom Pyreneene.
Verdensarvsteder i Catalonia
[rediger | rediger kilde]Det er flere lokaliteter som st?r p? UNESCOs verdensarvliste i Catalonia:
- Arkeologisk samling i Tarraco, Tarragona
- Kirker i Vall de Boí
- Poblet Monastery, Poblet, Tarragona provins
- Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau, Barcelona
- Arbeider av Antoni Gaudi:
Galleri
[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ISBN-13 978-84-8415-915-5[Hentet fra Wikidata]
- ^ ?Població a 1 de gener. 1900-2017?, Idescat. Lest 28. oktober 2017.
- ^ Booth, William; Rolfe, Pamela (27. oktober 2017). ?Spain’s Senate gives Madrid power to take over Catalonia after region declares independence?. Washington Post (p? engelsk). ISSN 0190-8286. Bes?kt 27. oktober 2017.
- ^ Al Jazeera om §155 i Spanias grunnlov
- ^ Aftenposten: Sparker Catalonias politisjef
- ^ a b NRK: Dagen derp? i Catalonia
- ^ Orwell, George (1975). Hyllest til Katalonia. Oslo: Pax. ISBN 8253006780.
- ^ Aln?s, Karsten (2000). Barcelona: et katalansk fyrverkeri : en essayistisk vandring gjennom Barcelona og byens omgivelser. Oslo: Stenersens forl. ISBN 8272012928.
- ^ Spania. Oslo: Gyldendal. 1987. ISBN 8257405558.
- ^ Fakta om Spania. Oslo: Ambassaden. 1991.
- ^ ?Utanlandske stadnamn: A–??. Spr?kr?det (p? norsk). Bes?kt 16. mai 2020. ?Catalonia region i Spania; katalanar/katalaner, katalansk?
- ^ Riksm?lsordlisten (8. utg.). Kunnskapsforlaget. 2015. ISBN 978-82-573-2215-1. ?Catalonia (landskap i Spania, jf. katalansk)?.
- ^ Pendrill, Colin (2002). Martin Collier, Erica Lewis, red. Spain 1474 - 1700. Heinemann Advanced History, The Triumphs and Tribulations of Empire. s. 142–143. ISBN 978-0-435-32733-0.
- ^ Stanley G. Payne. ?kapittel 16, The Eighteenth-Century Bourbon Regime in Spain?. A History of Spain and Portugal, bind 2. Bes?kt 7. november 2014.
- ^ a b c ?Catalonia – Store norske leksikon?. Bes?kt 24. september 2016.
- ^ Catalonias historie p? Store norske leksikon
- ^ ?CATALONIA DECLARES ITSELF A SOVEREIGN ENTITY?. AP. Bes?kt 23. januar 2013.
- ^ Catalonia vil l?srives fra Spania, nrk.no 4. november 2014, bes?kt 7. november 2014
- ^ ?– Dette er en seier?, nrk.no 9. november 2014
- ^ NRK (2. oktober 2017). ?Statsviter Espen Barth Eide mener den katalanske folkeavstemningen ikke er legitim?. NRK (p? norsk). Bes?kt 2. oktober 2017. ?IKKE LEGITIMT: Statsviter og politiker Espen Barth Eide mener det er viktig ? v?re klar p? at valgdeltakelsen under den katalanske folkeavstemningen er for lav til ? kunne v?re legitim.?
- ^ ?Vil sikte Catalonias leder for oppr?r?. VG. 27. oktober 2017. Bes?kt 27. oktober 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Catalonia – kategori av bilder, video eller lyd p? Commons
- (en) Catalunya – galleri av bilder, video eller lyd p? Commons
- Bilder fra Catalonia, Tarragona, Priorat, Correfoc
- Bilder og videoer fra Catalonia
- Turistinformasjon n?r Tarragona
