坐飞机遇超售该咋办？航企需帮改签或退票并补偿

Antropologi er studiet av mennesker, og tidligere s?rlig forskjellene mellom dem. Her en tegning av en libyer, en nubier, en syrier og en egypter, fra gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr.

百度 芝城温差之大远近闻名，冬季气温会低于摄氏零下30度，夏季气温会高过摄氏40度。

Antropologi er l?ren om mennesket. Begrepet er fra greske anthrōpos (?νθρωπο?), mann, forst?tt som mennesker eller menneskeslekten, og -logia (-λογ?α), l?re eller forskning.

Antropologi er vitenskapen om mennesker, menneskeslekten og menneskesamfunn, og generelt om alt som er karakteristisk for den menneskelige erfaring, fra psykologi og de evolusjon?re opprinnelsene til sosiale og kulturelle organiseringen av menneskesamfunn, foruten ogs? de individuelle og kollektive former for menneskelig erfaring. Som akademisk fag har antropologien bakgrunn i humaniora, naturvitenskap, og samfunnsvitenskap. Antropologien fors?ker gi en forst?else av sammenhengen mellom de ulike sidene av den menneskelige tilstedev?relse og dens natur, eller mangel p? en s?dan natur. Sentralt st?r studiet av kulturen (sosialantropologi). Det legges stor vekt p? at mennesker i alle samfunn skaper symboler for ? kommunisere med andre eller for ? beskrive, tolke og forst? seg selv og sin omverden.

Antropologiens grunnleggende anliggende er definisjonen av menneskelig liv og opprinnelse, hvordan sosiale forhold mellom mennesker er organisert, hvem forfedrene til dagens homo sapiens er, hva som karakteriserer den menneskelige psyke, hvordan mennesker oppf?rer seg, hvorfor de er ulikheter mellom ulike grupper av mennesker, hvor den evolusjon?re fortiden til homo sapiens har p?virket menneskenes sosiale organisering og kultur.

Opprinnelsen til antropologi som akademisk fag er det kolonialistiske m?tet mellom mennesker fra Vesten og mennesker i koloniene i andre deler av verden da europeerne fors?kte ? forst? opprinnelsen til de observerbare kulturelle mangfold. I dag er antropologi et globalt fag som blir studert av b?de mennesker fra Vesten og fra andre deler av verden. Det er ulike nasjonale fagtradisjoner. I Europa var antropologi opprinnelig definert som etnologi og forskningen p? sosial organiseringer i samfunn ikke organisert i stater, men senere redefinert som sosialantropologi. Sosialkulturell antropologi er mest framtredende i Europa, og i de deler av verden som er p?virket av den europeiske tradisjon. I USA hvor antropologi f?rst ble definert som et akademisk fag, er det tradisjonelt delt inn i fire delomr?der: kulturell antropologi, arkeologisk antropologi, lingvistisk antropologi og biologisk antropologi.

Ogs? i Norge (definert som akademiske fag tilgjengelig) er antropologi et eget fag p? flere universiteter blant annet Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Troms?. P? Universitetet i Oslo er faget kalt generell antropologi men er ogs? inndelt i ulike faglige undergrupper som blant annet: Psykologisk antropologi (forskning som er inspirert av psykologiske modeller og teori); medisinsk antropologi (tverrfaglig i skj?ringspunktet mellom medisin, samfunnsvitenskap, historie, s?rlig kulturelle og historiske dimensjoner av helse og sykdom); biologisk antropologi (menneskets evolusjonshistorie, individets vekst og utvikling og den anatomiske og fysiologiske variasjonen gjennom tid og rom); sosialantropologi (sammenlignende studium av kultur og samfunn), herunder ogs? politisk antropologi (makten og dens legitimeringer som en generell antropologisk interesse).

Eksterne lenker

• Norsk antropologisk forening
• antropologi.info, antropologisk nettmagasin p? norsk
• American Anthropological Association Arkivert 13. oktober 2015 hos Wayback Machine., nettside for verdens st?rste organisasjon av antropologer
• Anthrobase.com samling av antropologiske tekster (engelsk)