一季度海滄自貿園區中澳原産地證簽證量增長59%
?rken er landomr?der som over tid har sv?rt lite nedb?r, og som derfor har veldig t?rt klima samt begrenset grunnlag for plantevekst og dyreliv. Verdens st?rste varme ?rkener er Sahara, Gobi og Kalahari, avhengig av hva som defineres som ??rken?. Verdens st?rste kalde ?rken er Antarktika. Dersom man benytter definisjonen som kun er avhengig av nedb?rsmengde vil ogs? polene defineres som ?rkenomr?der, og disse dekker begge et st?rre omr?de enn Sahara.
?rkenklima
[rediger | rediger kilde]?rkener kan defineres som omr?der som mottar en ?rlig nedb?r p? mindre enn 250 mm,[1] eller som omr?der hvor mer vann fordamper enn det som faller som nedb?r.[2] I K?ppens klimaklassifiseringssystem er ?rkener klassifisert som BWh (varm ?rken) eller BWk (temperert ?rken). I Thornthwaites klimaklassifiseringssystem blir ?rkener klassifisert som t?rre megatermiske klimaer.[3][4]
?rkentyper
[rediger | rediger kilde]De fleste ?rkenene ligger rundt vendesirklene, der h?ytrykkene dominerer. Man skiller mellom kalde og varme ?rkener. De kalde finnes i de indre kontinentene i tempererte str?k. Varme ?rkener finnes i tropiske og subtropiske str?k. Det finnes flere ?rkenkategorier; stein?rken, sand?rken, klippe?rken og grus?rken. I tillegg finnes det ogs? salt?rkener, der hvor fordampningen er s? stor at overflaten dekkes av salt. Det at noen ?rkener vokser, eller utvider seg, er mange steder blitt et stort problem ettersom jorden da ikke lenger er dyrkbar og husdyrene ikke har beite. For ? motarbeide dette graver man blant annet vannkanaler og planter tr?r.
?rkenspredning er trolig for?rsaket av klimatiske og menneskelige p?virkninger. Folk som stadig flytter rundt i ?rkenene for ? la kyrne f? beite, kalles nomader.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
?rken dekker opp til én tredjedel av jordens landoverflate.[1] De har vanligvis store temperatursvingninger basert p? tid p? d?gnet og ?ret, med h?ye dagtidstemperaturer (p? sommeren opp til 45 ℃), og lave nattestidstemperaturer (p? vinteren ned til −10 ℃) p? grunn av ekstremt lav luftfuktighet. Vann fanger infrar?d str?ling fra b?de sola og bakken, og t?rr ?rkenluft er ute av stand til ? blokkere sollys i l?pet av dagen eller holde p? varmen i l?pet av natten. Derfor n?r det meste av solas hete bakken om dagen. S? fort sola g?r ned, kj?les ?rkenen ved ? str?le varmen ut i rommet. Urbane omr?der i ?rkener mangler store (mer enn 15 °C) daglige temperatursvingninger, delvis p? grunn av urban varme?y-effekten. Steinete terreng er typisk og gir ikke s? mye jordsmonn og vegetasjon.
| ?rken | Areal (km2) |   | |
|---|---|---|---|
| 1 | Antarktis | 13 829 430 | |
| 2 | Arktis | 13 700 000+ | |
| 3 | Sahara (Afrika) | 9 100 000+ | |
| 4 | Den arabiske ?rken (Midt?sten) | 2 330 000 | |
| 5 | Gobi?rkenen (Sentral-Asia) | 1 300 000 | |
| 6 | Kalahari?rkenen (Afrika) | 900 000 | |
| 7 | Den patagoniske ?rknen (S?r-Amerika) | 670 000 | |
| 8 | Victoria?rkenen (Australia) | 647 000 | |
| 9 | Den syriske ?rken (Midt?sten) | 520 000 | |
| 10 | Great Basin-?rkenen (Vestre USA) | 492 000 |
Andre kjente ?rkener
[rediger | rediger kilde]Geologi
[rediger | rediger kilde]I jordhistorien finnes flere perioder med varmt og t?rt klima. Spesielt fra triastiden er bergartene r?dlige til r?dbrune p? grunn av ?rkenklimaet p? den tiden.
Flora
[rediger | rediger kilde]
?rkener har et rykte p? seg for ? v?re tiln?rmet uten liv, men i virkeligheten har ?rkener ofte h?yt biologisk mangfold. ?rkenplanter kan deles i to grupper: de som er avhengige av at det av og til forekommer regnskyll og de som er knyttet til grunnvannet. Mange av regnplantene er meget kortlevde. De spirer etter regnet, vokser opp, blomstrer, setter fr? og visner, alt i l?pet av f? uker. Etter dette kan fr?ene kanskje ligge i flere ?r f?r det neste regnet inntreffer. Andre urter har underjordiske organer som etter regn skyter blader og blomster opp og som etter fr?modningen visner. Mange busker har kun blader f? uker etter regn, men st?r ellers bladl?se. Flere planter er knyttet til grunnvannet, idet r?ttene i den l?se jorda kan n? ned til vannf?rende lag. Andre igjen kjennetegnes av meget lange r?tter som kan absorbere vann fra st?rre omr?der.
Om dagen vil det (de fleste steder) komme mer energi inn fra solen enn det str?les ut igjen. Om natten er det omvendt. Det betyr at temperaturen vil stige om dagen og falle om natten. Vann kan inneholde mye energi (det har en h?y varmekapasitet), s? hvis det er mye vann i et omr?de vil temperaturforskjellen mellom natt og dag v?re mindre. Videre er det en stor energiforskjell mellom vann i v?ske- og dampfasen, s? hvis vannet kan fordampe om dagen vil det kunne overta mye av den overskytende energien og s?ledes minske temperaturforskjellen ytterligere. Denne energien vil kunne frigj?res igjen hvis vannet om natten fortettes som dugg. I en ?rken er nedb?ren typisk mindre enn den potensielle fordampningen og det betyr at der ikke vil v?re vann nok til ? begrense temperatursvingningene, og det heller ikke vil v?re vann nok til en effektiv fotosyntese. Planter tar opp CO2 fra luften til fotosyntese gjennom ?pninger som kalles spalte?pninger (stomata). N?r vanntapet gjennom spalte?pningene blir for stort, lukkes de, og fotosyntesen stopper.
Blant ?rkenens plantevekster er kaktus nok den best kjente. En kaktus tar opp CO2 gjennom spalte?pningene om natten og holder disse lukket om dagen. Det reduserer v?skebehovet drastisk, og gj?r det mulig for kaktus ? vokse i ?rkenomr?der. Det finners ogs? andre planter som er tilpasset et liv i omr?der med lite vanntilf?rsel. Disse er p? forskjellig m?te ogs? beskyttet mot fordampning. Typiske trekk er sm? blader, sterk beh?ring, voksovertrekk, tykk overhud og andre beskyttelsesmidler. S?rlig p? i de salteste omr?dene er saftplanter hyppige. Kalde ?rkener har gress og busker som dominerende vegetasjon. Gress i ?rkenomr?der kan rulle inn bladene sine.
Mange eksempler p? konvergent evolusjon har blitt identifisert i ?rkenorganismer, blant annet har kaktuser utviklet seg parallelt uavhengig av hverandre p? forskjellige kontinenter.
Fauna
[rediger | rediger kilde]Dyrelivet i ?rkenomr?der er ofte knyttet opp mot planteforekomstene. Der det finnes forhold for planter er det ogs? muligheter for dyr ? overleve. Gjennom evolusjon har flere arter funnet m?ter ? leve i de ugjestmilde omr?dene. Typiske trekk for dyr i ?rkenomr?der er kamuflasjefargen, de er ofte gule, brune eller svarte, men en del arter mangler pigment helt. Et annet trekk er at de ofte er nattdyr for ? kontrollere kroppstemperaturen og begrense behovet for vann.
Dyrene i ?rken har likhetstegn med sine artsfrender i kj?ligere eller fuktigere regioner, men ofte med spesielle tilpasninger. Typisk er ?rkendyrene mindre, men har st?rre ekstremiteter, for eksempel store ?rer, vinger og snuter, noe som gir st?rre varmeavgivelse til omgivelsene. Pels, skinn og fj?r er gjerne lysere slik at sollys reflekteres. I tillegg har de ofte fysiologiske tilpasninger, som at noen dyr g?r i dvale om sommeren. Fugler i ?rken kan fly til elver og innsj?er, dermed har de ikke spesielle tilpasninger for et liv i ?rkenen.[5]
Hos flere arter er antallet svettekjertler redusert og i noen tilfeller ogs? helt frav?rende. Torndjevelen kanaliserer duggen som kondenserer p? huden til munnen gjennom hygroskopiske spor mellom taggene. Andre ?rkendyr kj?ler ned ut?ndet luft i nesen f?r den pustes helt ut. Fuktigheten beholdes da i nesen og g?r ikke tapt som vanndamp. Ofte har dyr som lever i ?rkenomr?der tykke skinn eller beskyttende ?rustninger? av skjell eller pigger for ? verne dem mot sola. Lange ben posisjonerer kroppen godt over bakken for ? unng? direkte kontakt med den glovarme sanden.
Se ogs?
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b ?What is a desert?? (p? engelsk).
- ^ ?desert?. Encyclop?dia Britannica online (p? engelsk). Bes?kt 9. februar 2008.
- ^ Fredlund, D.G. (1993). Soil Mechanics for Unsaturated Soils (pdf). Wiley-Interscience. ISBN 978-0471850083. Bes?kt 21. mai 2008.
- ^ Glossary of Meteorology. Megathermal Climate. Bes?ksdato: 2025-08-14.
- ^ Woodward 2009, s. 17–19.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Woodward, Susan L. m.fl. (2009). Introduction to Biomes (1 utg.). Westport, Connecticut, USA: Greenwood Publishing Group,. ISBN 978-0-313-33997-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Ordbokdefinisjonen av ?rken i Wiktionary